01.09.2013

II Bieg Charytatywny Fundacji TESCO Dzieciom 2013

Sommeren er på hell og årets søster-tur står for døren og vi skal av sted til Krakow. Jeg sitter på kontoret på jobben og spiser lunsj med internett vid åpen og googler "krakow run 2013". Da ser jeg at det står 31.08.2013 Klikker på linken og ramler rett inn på en hel-polsk side... Ingen små ikon med engelsk flagg så man kan få det oversatt. Jeg får øye på en epostadresse og sender en epost hvor jeg sier at jeg ikke forstår et kvekk, spør om dette er et løp for alle, om jeg kan bli med og hva det koster.

En time senere fikk jeg epost tilbake hvor det sto: Of course, we invite to our event! Der sto det hvor det var og med en link til Google map Det sto også at det var et veledighetsløp for et barnesykehus og også her var det lagt ved en link. Jeg fikk også en link til registrering. Når jeg kom hjem klikket jeg på linken og registrerte meg. Det virket som det var en slags topptid side hvor resultater blir samlet etter hvert. Underveis i registreringen står det at man skal laste opp bilde og jeg laster opp Ironman-bildet. Når jeg er ferdig med registreringen finner jeg startlisten og der står jeg.. med bilde foran navnet!! ..så det var der det havnet.. Man kunne klikke og få opp hvilke tidligere arrangement man hadde vært med på og bilde ble vist litt større.

Søster og jeg hadde en fin tur og koste oss masse på ferie. Deilig mat i massevis og bobler i glasset hver dag.
Siste dag i Krakow skulle jeg løpe og jeg gledet meg! Det hadde blitt tidlig kvelden hver dag så vi sto opp tidlig denne dagen også og spiste en god frokost. Jeg fikk ordnet så vi hadde rommet en time lenger siden jeg skulle på et veledighetsløp:) Vi bestilte taxi og dro mot parken. Parken så gedigen ut!! Her var det god plass for alle som ville leke på plenen - til og med for hunder uten bånd som ville leke.



Vi kom ned til registreringen og jeg fikk ordnet startnummer og fikk en pose med skyllemiddel, 3 sportsdrikker og en slags sjokolade-bar. Vi gikk litt til siden og begynte å ta på startnummer. Rundt oss sto folk i joggedresser for å holde seg varme og når de dro av den kom små maraton-shortser til syne.. Arrangøren kom bort til meg og sa hun hadde fått med seg at jeg var den fra Norge. Hun lurte på om hun kunne si fra scenen at jeg var der fra Norge og jeg svarte: "selvfølgelig" og smilte høflig og nervøst da jeg begynte å innse at her var det bare sprekinger!! Hun lurte deretter på hvorfor jeg skulle løpe akkurat i Krakow. Jeg mumlet noe om søsterferien og at det er veldig flott med veledighet og å gjøre noe for andre... Så spurte hun om jeg ville komme opp på scenen og si noe om det.. men der feiget jeg ut og takket nervøst nei.. Jeg vet jo at jeg suger i engelsk og det å stå der og kanskje ikke forstå hva hun sier eller få sagt det jeg ville hadde blitt for flaut... Hun takket og gikk videre. Jeg oppdaget også et tv-team som filmet rundt der også - Tesco tv.
Maskoten og meg før start:)
Vi fortsetter med å sette på startnummer også hører vi noe på polsk så på engelsk også polsk også får jeg med meg hva som blir sagt: "Thank you Norway for being here with us today!!!" ...også kom nervene for fullt!!! Jeg har jo ikke vært spesielt nervøs med det jeg har vært med på denne sommeren (bortsett fra Bøsprinten hvor jeg skalv de første lengdene på svømmingen..) Jeg sa til søster at alle så så flinke ut.. Hun mente at jeg bare så de mennene som veide 32 kg og hadde marathon-shorts... Jeg tenkte tilbake på hva de hadde skrevet i eposten: invite you.. joda.. kanskje det bare var sånne gode.. Søster gjorde et par forsøk på å gjøre meg oppmerksom på at det var flere forskjellige folk som skulle være med og ikke bare sånne som så ut som de ikke gjorde annet enn å løpe.. men det hjalp ikke så mye.. Nervene hadde allerede overtatt..

Vi gikk litt oppover og så at de andre begynte å varme opp 45 min før start... Shit - varme opp før mila ja... de jogger lenge jo... De sto overalt og tøyde, hoppet og gud veit hva... Vi gikk mot startområdet og jeg stilte meg ganske langt foran og tenkte at jeg må bare løpe det remmer og tøyler holder fra start - kjøre hele veien inn og satse på at jeg ikke kommer alt for langt etter de andre.. "representing Norway"... 
Før start..
De telte ned fra 10 - tror jeg i hvert fall, og løpet var i gang... Vi skulle løpe nesten 3 runder rundt parken. Jeg holdt farten men en etter en løp forbi. Jeg ga på litt og løp i vei - denne gangen skulle jeg ikke spare på noe.. Kjøre fra start til mål!! Det var en flott, varm og solfylt dag og vips var runde 1 over. Søster tok bilde og ropte at jeg hadde 12 damer foran meg. Der vi startet var det også to jenter som sang. De sto også for underholdningen fra scenen etter løpet. Mellom 2 og 3 runde fikk jeg high-five av hun ene:)

Runde to var i gang og gjennomsnitts kmt var høyere enn tidligere pers. Jeg forsøkte å holde tempo oppe. Underveis på denne runden slo det meg at det var ikke gutter13 fra det lokale idrettslaget som sto langs løypa.. Det var vakter med et helt arsenal i beltet.. Her tok man ingen snarveier, løp ikke på gresset og jeg kunne ikke slakke på farten.. (utrolig hva en tenker når en blir sliten og trenger motivasjon for å kjøre videre). I det jeg nærmer meg mål etter 2 runder kommer en politimotorsykkel med blinkende lys og en mann på 32 kg med marathon-shorts. Jeg fikk se første og andre mann i mål - slått med en hel runde... Imponert over hvor flinke de var!!

Helt bakerst til venstre er jeg etter 2 runder. Førstemann går i mål på høyresiden.
Jeg rundet og skulle ut på 3. og siste runde. Søster roper: "du har 13 damer foran deg - nå må du ta igjen noen!!" Hun ville jo gjerne ha meg på topp 10. Jeg roper heseblesende tilbake "...men jeg ligger jo an til pers!!" Jeg kikket fremover og så ingen damer, de hadde løpt fra meg på 2. runde. De to jeg la merke til som løp forbi meg klarte jeg ikke å holde følge med.. Jeg hadde heller ingen bak meg men jeg tenkte at jeg kunne ikke slakke av den grunn - jeg måtte gjøre jobben for meg selv nå. Jeg kunne perse!!! Denne gangen hadde jeg satt klokka på gjennomsnitts kmt og visste at sist jeg perset var det på 11,3kmt. Klokka hadde ruslet ned til 11,4 kmt. Her var det bare å holde trykket oppe så jeg holdt hele veien inn til mål..

Jeg løp opp på langsiden av parken og så målområdet på andre siden. En halv runde igjen og fortsatt sto klokka på 11,4kmt. Det blåste litt og jeg tenkte at siden det er motvind må jeg løpe litt fortere. Pusten gikk litt for kjapt den også så det var bare å finne tilbake til tempo. Jeg kikket på klokka sikkert 100 ganger den siste kilometer 'n for at den ikke skulle droppe til 11,3. Jeg hadde ikke peil hvor fort jeg løp, men løp så fort jeg kunne.. Mål kommer nærmere og jeg springer siste meterne over streken og strekker hendene i været!! Jeg fikk medaljen rundt halsen og mumler dzienkuje (jenko je) - sikkert med feil uttale, men de skjønte nok at jeg mente å si takk.. Gikk videre i slusen og fikk en flaske vann og til slutt sto det en kasse hvor vi tok av chip. I enden sto søster og tok imot meg.

Vi satte oss på gresset og slappet av litt og jeg fortalte at jeg trodde jeg perset, men var veldig usikker da klokka ble stoppet på 11,3 kmt... Søster mumlet noe om at flere hadde tatt meg igjen, men det viste seg at jeg hadde tatt igjen ei med en hel runde. Hun foran meg slo meg med godt og vel et minutt og jeg hadde ca ett minutt til henne bak meg så det var vanskelig å skulle ta igjen noe når jeg allerede presterte bedre enn noensinne..

Løp smilende over mål:)
Vi ruslet litt rundt på området for det var en del som skjedde der. Litt senere på dagen skulle de ha et "family-run" på 3,5 km for alle som ikke kunne være med på hovedløpet (10km) Nok engang må jeg si at det er flott at de legger til rette for at alle kan være med!! Det var politimotorsykler med blinkende lys som ungene kunne sitte på og politibil. Det var "fylle-briller" man skulle gå sikksakk mellom kjegler og det var et helt felt med aktiviteter for unger hvor de fikk små medaljer. Det var også gratis kaffe, te og epler. Maskoten ruslet også rundt:) Alt i alt en fin dag for store og små:)

Når jeg kom hjem og fikk sett på resultatene så jeg at jeg hadde løpt brutto 52.23 - netto 52.13. Jeg kom på 16. plass av 83 damer og på 5. plass av 27 i min aldersgruppe. Jeg persa med 1 min og 7 sekunder!!
Nok en gang blir jeg imponert over egne resultater og at jeg havner så høyt på lista.. Jeg vet jeg aldri kommer til å vinne et løp, men det er heller ikke målet mitt. Det er så mange som er så mye bedre enn meg og jeg imponeres stadig over deres resultater samtidig som jeg gleder meg over egen fremgang!!! Veldig glad for at jeg har evnen over å glede meg på andres vegne også - det gir faktisk dobbel glede det!! Jeg imponeres både av de som vinner og av de som satser mot stjernene og fullfører drømmer...


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar