30.06.2013

Østfold triathlon 2013

Østfold triathlon skulle jeg ikke stille i da det var uka før Haugesund, men når gubben skulle være dommer, jeg hadde trenings-tri på timeplanen og det ble lagt ut flere billetter meldte jeg meg på litt sånn impulsivt...

Jeg har slitt med psyken når det gjelder å svømme utover i intet, eller det våte element som det også kalles:) I Østfold var det 500m svømming - en distanse jeg aldri hadde svømt før.. Til sammenligning er det 1900m i Haugesund om 1 uke - en distanse jeg nå hadde innsett at jeg ikke klarte og var klar for å droppe hele IM. Jeg bestemte meg for at jeg skulle svømme i Østfold og bestemme meg på bakgrunn av det om jeg skulle stille i Haugesund eller ikke...

Bøya ligger til høyre for odden til venstre i bildet
Jeg skulle svømme 500m om det så skulle ta en time og jeg måtte stoppe flere ganger for å ta meg sammen - om jeg ikke klarer det så stiller jeg ikke i Haugesund, om jeg klarer det så skal jeg bare kose meg på sykkel og løp. Ikke kjøre max, men bare gjennomføre en treningsøkt!!

Så fikk jeg nyss om at vi måtte hoppe fra brygga - DET GJØR IKKE JEG!! Jeg hadde lest det var vannstart og sendte febrilsk melding til ei i Fredrikstad tri og fikk bekreftet at det var vannstart... Det første jeg gjorde når vi kom bort var å sjekke svømminga. Brygga gikk ned på sidene så det var bare å jumpe uti så det skulle gå fint og bøya var overkommelig.. Vannet virket ikke så stort da det var i en bukt... Jeg gruet meg ikke, var bare så fokusert på å gjennomføre svømminga!!

Du vil ikke tro hvor mange nybegynnere det var der!! Jeg snakket med så mange i garderoben som ikke hadde hatt på seg våtdrakt før, ikke visste hva de skulle ha under og gruet seg for svømming og ei trodde hun skulle sykle 1 mil idag, 2 hadde hun ikke syklet før!! Mange spente debutanter:)

Starten på svømmingen gikk og jeg svømte bryst - kroppen var helt rolig så jeg svømte litt med hodet under vann, men ble litt anpusten og da kom den gamle angsten for høy puls og hjerteinfarkt osv.. så da svømte jeg vanlig bryst med hodet over vann. Jeg svømte forbi flere og til og med to menn som hadde startet 5 min før oss.. Han ene hadde gått over til rygg for å hvile litt.. Når jeg kom til bøya var jeg bare sååååå glad - detta var jo ikke skummelt i det hele tatt.. nå er det bare inn til land.. Det var litt lenger inn enn jeg tenkte for jeg var jo så ivrig nå som det gikk så fint!!!

Jeg kom opp av vannet, ikke svimmel, kvalm eller noe!! Av med drakt, hette og briller - rutinert i skiftesonen!! He he - hadde brukt litt tid, men var ikke noe stress - dette hadde jeg trent på.. og rekkefølgen gikk fint!! Tror nok jeg stoppet litt opp og bare kjente på go'følelsen av å ha klart svømmingen!!! Syklet smilende ut og var nesten litt rørt, men grine har jeg gjort på sykkel før, og det er tungt, så det skulle jeg ikke idag ihvertfall, ingen grunn til det:) :) :)





Den nye sykkelen min har ikke gått så fort og jeg har klaget litt til min kjære så da kjøpte han nye hjul til meg - jeg trodde vel kanskje ikke det var så mye forskjell i forhold til mine ferdigheter, men de nye hjulene hadde visst motor!! Det gikk jo som en drøm!! Suste forbi den ene etter den andre... Heiet på jentene i Tribees som var med alle sammen (bortsett fra ei) Tok bare ut den ene foten ved runding rett før jeg svingte, og ikke begge 200m før... ;)

Syklet rolig da jeg ikke skulle kjøre max idag, men plukket fortsatt syklister og opp bakkene gikk det flott!! Så var det løping - nok engang rutinert i skiftesonen (selv om tiden ikke var den beste - svevde fortsatt på en sky av lykke jeg) Jeg testet nye lisser som ikke måtte knytes og det var supert til en kort joggetur.

Jogget ut og la meg rett i et rolig tempo. Vanligvis når jeg kjører overganger så springer jeg fort først en stund også roer ned litt, men idag skulle jeg ikke maxe, bare fullføre svømmingen og kose meg med treningen for resten...

Hadde klart å trykke riktig på klokka helt til jeg løp ut av T2 - der feilet jeg, trykket på klokka underveis på løpingen og den spilte en melodi og sa jeg hadde fullført multisport... så da fikk jeg bare løpe på feelingen.. Hadde grei pust og koste meg på løpingen:) Stoppet til og med og gikk et par skritt så jeg fikk i meg en halv kopp vann underveis..



På vei tilbake løp jeg fortsatt bak hun i rosa... også koblet konkurransehodet inn og da var det ingen vei tilbake.. Jeg ga på opp en bakke og løp forbi.. Hørte folk heiet å henne så jeg trodde hun spurtet bak og jeg sprang i mål!!! Der ble jeg møtt av ei av Tribee jentene og gubben, men måtte bare ha et minutt til å gå litt for meg selv... finne igjen pusten og kjenne litt på øyeblikket.. Jeg hadde faktisk fullført og SVØMT 500m og det hadde faktisk gått fint!!!!

Hun i rosa var like bak, men jeg kom først over mål - som om det spilte noen rolle...
Fant igjen TribeeJanne og gubben og snart var resten av tribees samlet. Janne kom først av oss alle!! KariAnne perset med 11 minutter og Anne perset med 30 minutter. Siv fullførte sin aller første triathlon med glans!! GRATULERER MED EN STRÅLENDE INNSATS, TRIBEES!!!!! Dere er FLINKE!!!!!!

Solen skinte og tribees skravlet som bare jenter kan;) Koselig å hilse på de andres halvdeler også - de som gjør dette mulig for oss ved å passe barn og hunder, ta bilder og være der for oss!!! :) I dusjen møtte jeg igjen flere av debutantene og de var veldig fornøyde og glade for vel gjennomført.

Nå sitter jeg igjen med følelsen av at jeg klarer å svømme i Haugesund!! Jeg stiller til start, gleder meg til det og svømmer ut. Plan A er å komme til første skiftesonen innen tidsfristen så jeg får lov til å sykle, men om jeg ufrivillig ramler på plan B så skal jeg reise inn til byen og heie på de som fullfører!! Uansett så skal jeg få en fin helg i Haugesund neste helg!!! Jeg er endelig KLAR!!!

Fornøyd!!

24.06.2013

Oslofjorden maraton 2013

Det er torsdag og jeg får se en invitasjon til et maraton. Distansene er både hel og halv og medaljen er utrolig fin. På den tiden er jeg inne i en langkjøringsbolk i forhold til treningen mot IM så det passer jo fint. Det er kun plass til 50stk på hel og 50stk på halvmaraton - løypa er ikke merket, kun gps/kart og det er ikke support underveis.

Det første som slår meg er at om vi får utdelt gps koordinater og skal løpe på de så kan jeg bare gi opp før jeg har begynt. Selv om det til tider ikke virker sånn i forhold til hvilke arrangementer jeg melder meg på så  har jeg ihvertfall såpass selvinnsikt at da hadde jeg nok ikke kommet i mål ihvertfall. Lysten til å være med er fortsatt stor så jeg spør arrangøren om man må ha gps eller om det holder med kart - for planen da er at jeg kan jo spørre underveis også er jeg kjent mellom Holmestrand og Horten så det skal jeg kunne klare. Tilbakemeldingen var at det holder med kart og vips var jeg påmeldt.

Etter 2 uker med sykdom og lite trening er jeg vel ikke veldig optimist, men etter erfaringen fra Holmestrand maraton i forhold til forventninger så satte jeg meg et mål om å løpe hele veien. Plan B var å jogge 9 min og gå i 1 minutt, som jeg har gjort flere ganger når jeg har trent langkjøring. I mål skulle jeg:)

Denne maraton'en skulle foregå kun to dager etter at den var lagt ut og det var ikke så mange påmeldte. Vi var faktisk bare 7 stk. Vi var 4 på halvmaraton og 3 på hel. Det var fint, tenkte jeg og strategien ble: da kan jeg nok prøve å henge meg på de som skal løpe hel maraton for de løper nok ikke så fort siden de skal løpe så langt!!!

Lørdagen kom og jeg troppet opp med godt mot. Vi fikk utdelt medaljen og medlemsskap i Kondis ved oppmøte og resultatene skulle vi bare sende på epost til arrangøren. Når vi står der og venter på sistemann innser jeg jo at de fleste som står der er ihuga langdistanseløpere.. noe jeg ikke er.. Han ene foreslår 2t som et mål på halvdistansen og jeg sier at joda, det klarer vi sikkert.. (Det har jeg ikke gjort før så det klarer jeg sikkert - ref. Pippi) Jeg mumlet noe om 2.22 på Kystleden i fjor og kjente jeg gruet meg litt...

Så kom sistemann og det første de sa til han var at han ikke hadde noen som kunne løpe så fort som han i gruppa og lurte på hva han tenkte om det.. Joda han var ikke kjent og ville bli med på en rolig tur. Rolig tur er forsåvidt et rellativt begrep..

Vi satte igang og tempoet var greit syntes jeg.. litt for sakte for maratonløperne så de forsvant sammen med taktikken min om at de som skulle løpe så langt løp nok ikke så fort... Vi 4 holdt sammen hele veien selv om tempoet sikkert var for lavt til tider i forhold til målet på 2 timer og det de andre vanligvis presterer på.

Når vi kom til Nykirke virket ikke kneet lenger, lam fra låret til leggen kjentes det ut som, men kunne jo ikke stoppe for formen var det jo ikke noe galt med og sliten var jeg ikke. Dro fokuset over på teknikken i forhold til hvordan lande på foten.. Hadde skoene med motor og de er ikke lagd for å løpe veldig sakte, sånn at man lander bakpå - da kommer kneet med en gang. Når jeg kom ned på Evighetssletta funket det igjen så det var jeg veldig fornøyd med.

Når vi hadde ca 3-4km igjen var jeg i nærområdet mitt og jeg var fortsatt ikke sliten. Tenkte bare at nå skulle jeg løpe 4 km og det er jo ingenting!! Glemte det jeg hadde løpt. Var utrolig fornøyd og når vi kom nedover mot Karljohansvern med all sin sjarm og museer så plapret jeg i vei. Jugde litt også ser jeg i ettertid da Marinemuseet ikke er europas største, men verdens første:)

Gjennom skogen langs kanalen - vakkert vakkert... Bare opp til ferjekaia nå så var vi fremmme!! Så langt kom vi ikke for Kristian som fulgte med på klokka sa plutselig at nå måtte vi løpe på rekke for nå var vi straks i mål og vips var vi i mål ved Rema.

2.06 var tiden og jeg hadde løpt hele veien uten stopp og var ikke på noen måte så sliten som jeg hadde vært etter Kystleden - ikke var jeg tom heller. Jeg tror strategien min om "ei brødskive ekstra sånn i tilfelle" funker i de fleste tilfeller:) Frokosten var 3 brødskiver og ei skål med youghert og honning ca 2t før start. Oppdaget i seneste laget at vi ikke hadde mer maxim igjen så på flaske ble det funlight med 1 kalori - akkurat nok til å dekke opp for forbrente kalorier underveis det.. Spiste en sqeezy-godt og en halv bar underveis.

Ny pers ble det også med ca 15 minutter!! Ble veldig overrasket over formen og glad for å se at det jeg har gjort i vinter faktisk har gitt resultater:) Jeg har alltid tenkt at fullføre er godt nok på så lange distanser, men nå tenker jeg at det går kanskje an å løpe fortere??

Jeg vant dameklassen da jeg var alene i den klassen, men tillot meg å skryte litt av det da jeg for det første hadde nådd målet om å løpe hele veien og hadde perset med ca 15 minutter!! Jeg var en vinner over meg selv og det er det viktigste for meg... :)

16.06.2013

Runar triathlon - racerapport fra sidelinjen...

Det er fredag og det tikker inn en epost fra Tønsberg triathlonklubb. Det er en påminnelse om at det er i Sandefjord det skjer på søndag. Runar triathlon for både barn og voksne - nybegynnere og garva triatleter.. Den søndagen har jeg mini-tri på treningsplanen og med en mann som jobbet var minsten og meg alene denne søndagen.

Vi dro på Europris og kjøpte våtdrakt til 199,- da minsten ikke har behov for noe mer fancy akkurat nå. På lørdag dro vi opp til Hof'ish for å svømme i et vann.. som jeg med min retningssans trodde lå et helt annet sted så det ble en laaaaang vei opp dit. Vi rakk å svømme litt før vi skulle hente mannen på jobb. Minsten svømte som bare det og var veldig fornøyd med drakten.

Når vi kom hjem fant jeg ut at man ikke kunne bruke våtdrakt og med 300m å svømme for voksne utgikk mors triathlon!! Minsten skulle bare igjennom 50m så det skulle gå fint:)

Søndagen kom og regnet høljet ned. Mor kommenterer dette og da svarer minsten "Gjør det? ...også..??" Han gledet seg så mye at litt regnvær skulle ikke stoppe han:) Vi pakket bilen og hadde bare plass til en sykkel - også nevner vi ikke at sykkelstativet er ødelagt etter at en viss kar kjørte inn i en litt for liten garasje med sykkel på taket for en stund siden... Ulempen med å reise avgårde med en sykkel var at det var 3 km fra svømmingen til målgang. Når man ikke har sykkel så får man ta bena fatt da!! Minsten (som nå er nr. 26) syklet med de andre ned til vannet og mor jogget. Vi satte opp skiftesonen og minsten ble nok litt skuffet da vi fant ut at det var 50m (20m?) vassing og ikke noe svømming!! Temperaturen ble målt til 16 grader.

Triathlon - en sport hvor man svømmer og løper med syklene i vann samtidig... eller??

Snart dags for start og regler ble grundig gjennomgått - IKKE sykle i skiftesonen - IKKE løp over noen i vannet - ta hensyn - dette skal være gøy og det er barn helt ned til 7 år med som kanskje ikke kan svømme. Poenget er at alle skal få en god opplevelse av triathlon!!!

Startskuddet går, ungene løper, sola titter frem og stemningen er på topp!! Minsten ligger langt fremme, snubler og tryner i vannet, reiser seg opp og fortsetter å løpe, blir dyttet i svingen og tryner igjen men reiser seg og løper opp av vannet. Han finner sykkelen sin, tar på sokker og sko (noen av barna hadde sko og sokker på i vannet - andre bare sokker). På med hjelmen og avsted!!!

Mor jogger etter med posen med klær på armen. Etter en stund kommer jeg til gjørme-bakken. Her er det vanskelig å gå!! Gjørma er så sleip at man sklir lett.. Løypa går i kanten på et jorde og gjennom en liten skaug. Foran meg dukker nr. 6 opp. Ei lyshåra lita frøken med orange sykkel. Det var sånn at de under 11 år måtte ha med foreldre på syklingen, men henne lille frøkna her var nok bare 7 år... Det var glatt og gjørma hadde festet seg i forskjermene til både mor og barn så forhjulene gikk ikke fremover. Barnet var fortvilet, moren var positiv men strevde med sykler og bare å holde seg på bena. Jeg tok morens sykkel og ba henne bare hjelpe barnet så kom vi oss opp. Nesten oppe sto en frivillig og hjalp folk med å få søla ut av skjermen så sykkelen kunne gå fremover igjen.. Vel oppe på asfalten fikk mor tilbake sin sykkel og nr. 6 satte seg på den orange sykkelen sin igjen.. Da jeg jogger videre kommer den orange sykkelen susende forbi meg og nr. 6 sier høyt med fryd i stemmen: "det SPRUTER søle ut av sykkelen!!!" He he, kunne ikke annet enn å rope etter henne: "Ja, det er GØY!!" Så forsvant hun:) Rett etter kom mor og ga meg et takknemlig smil:) Nesten fremme løp jeg forbi en liten kar som gråt så sårt (han løp med faren sin) Jeg heiet litt på han og sa at nå var han snart i mål, men tror nok ikke det hjalp...



 Denne bakken måtte de ned for å komme til start - nå kan du gå tilbake til det første bilde - dette er grunnen til at mange tok syklene ut i vannet for å vaske de. Noen skudde også av skjermene siden denne bakken var en del av sykkeltraseen opp til T2.












Da jeg kom opp til mål satt minsten der i finisher-tskjorten sin og så rimelig sliten ut:) De hadde fått en hel pose med ting og tang i premie og en billett til en hamburger/pølse som de grillet i målområdet. Der solgte de også kaker og kaffe. Vi satte oss i gresset og så på de unge som var med på middels og lang løype som syklet og løp - flinke var de!!!


Innholdet i premie-posen










Minsten hadde kommet seg vel avgårde på sykkel, men gjørma hadde satt en stopper for giret hans så selv om han giret ned hadde han bare tungt gir hele veien oppover til skiftesonen. Han kom inn i skiftesonen som nr. 4 og med bein som hadde sett bedre dager løp han ut.. Han kom i mål som nr. 6 av 21 på sin aller første triathlon !!! Grattis!! *stolt mor*

Arrangementet var kjempefint. Bra tilrettelagt for både barn og voksne. Påmelding inntil 1 time før start og funksjonerer overalt. De hadde dykkere, båt og røde-kors for sikkerheten og det var bra informasjon hele veien. Kan trygt anbefalen om du vil prøve triathlon for første gang, eller har barn som vil prøve seg:) Det anbefales å ta med sykkel om man vil se både svømmingen og målgangen til poden - idag måtte vi velge og nr. 26 ville gjerne ha meg på svømmedelen og i skiftesonen der så da fikk jeg sett starten, men ikke målgangen...









Alt i alt en flott dag!!!

Så var det bare å få sykkelen INN i bilen og reise hjem... Flott!!