28.05.2013

Vestfold rundt 2013

Vestfold rundt er et ritt jeg har vært med på i 9 år på rad - i bil... Pliktoppfyllende har jeg stått ymse steder i ei grøft med kamera, - ventet, vinket og heiet og minsten har vært med flere ganger for å heie pappa frem mot mål.

..men i år ble det anderledes. I år var minsten stor nok til å klare den minste løypa. 56 km på offroad med joggesko!!

Påmeldingen var et kapittel for seg. Først meldte man seg på også kom det et tillegg på 30 kr pr påmelding - noe som ikke var opplyst i prisopplysningen i brosjyren. Når det var gjort skulle man få en epost med faktura, noe jeg ikke fikk - heller ikke i søpleposten.. Så gikk jeg etterhvert inn og fant opplysninger om rittet og sendte en epost om at jeg ikke hadde fått eposten. Der fikk jeg en ny epostadresse hvor jeg skulle henvende meg. Når jeg hadde gjort det dumpet det inn en faktura. Denne kunne man enkelt betale med kort - bare følge en link også fikk man et påslag på 2,5% i gebyr.. "flott opplegg" Er litt enklere der man bare melder på og betaler i ett ..men jeg fikk nå betalt så vi kunne stille til start:)

Dette rittet er jo ikke det jeg trener til og jeg hadde intervall den helgen, langintervall den søndagen så i frykt for sure bein på ettermiddagen satte jeg meg pliktoppfyllende på rulla i kjelleren og kjørte 1.10t langintervaller og det var deilig:) Løpingen måtte vente til ettermiddagen. En kjapp dusj og vi var klare!!

Sola skinte fra skyfri himmel og målet til 12-åringen var under 4 timer og sykkelskille!! Starten gikk og vi syklet rolig oppover mot Kopstad. Minsten kjørte forbi en gjeng og skulle kjøre forbi flere i en oppoverhelling, men da sa mor nei!! Vi bruker ikke unødig krefter i oppoverbakke!! Når vi kom opp til Kopstad hadde vi syklet en mil og stoppet for å drikke og ta en halv banan. I den varmen visste jeg at jeg måtte få i minsten mye drikke - han er heller ikke varmesterk så dette skulle bli spennende.. Jeg er vel imot sportsdrikke, barer og gel til barn og er for saft med sukker og en kvikklunsj!! ..men idag hadde jeg blandet en svak maxim sportsdrikk til han og satte den flaska først så han skulle få i seg den før han begynte på vannet.

Nedover gamle E-18 gikk det som en drøm. Minsten hadd, for anledningen, pulsbelte og garmin 910 på armen, ny sykkeltrøye og sykkelbukse og smilte om kapp med sola!! Han så vi lå rundt 30 kmt og det gikk fort!! Han kommenterte også at i en bakke hadde han sett 46kmt på klokka og det var fortere enn han syklet når han og faren hadde syklet der!! Etter en stund kom en bil opp på siden av oss - røde kors, sto det på den - de sveiver ned vinduet og spør: "går det bra?" He he, så jeg så sliten ut?? ;) Jeg svarte at "joda, det går veldig fint":) Vi var vel sistemann da så var de "sopebil" og måtte vente på oss:)

Når vi kjørte inn mot flykafeen mot Sem måtte vi ha en ny banan-drikke-pause. Bena måtte strekkes på da far hadde glemt/ikke fått beskjed om at setet var litt lavt, men med en liten strekk gikk det fint.... Man gir seg vel ikke om det gjør litt vondt så lenge det går så fint som det gjorde nå!!

...og vips var vi på matstasjonen på Jarlsberg. Ca 1.30t hadde vi brukt og målet dit var 2.30t.. Vi gikk av syklene, tok av hjelmene og tok oss en god pause. Det viste seg at sportsdrikken de hadde der var mye bedre enn den på sykkelen så det gikk med noen glass for minsten;) Ei brødskive og litt frukt og vi var igang igjen:)

Nå ble forholdene værre.. Det blåste stiv kuling fra siden og det var mye trafikk. Minsten måtte ligge innerst og jeg ytterst for å skjerme for vind og for at bilene ikke skulle kjøre for nærme. Inn i Tønsberg og ned sykehusbakken gikk fint - med ulykker i sykehusbakken tidligere fikk han streng beskjed om at han hadde vikeplikt i alle gatene nedover!! ...ehhh... neeeiii... er ikke hønemor jeg.. ;)

Nå gikk det fint helt til vi kom ut av byen og nærmet oss Tolvsrød. Da ville han ha seg en pause igjen. Det passet veldig fint da vi fikk en motorsykkel opp på siden som informerte om at det kom et stort felt bak oss. Minsten heiet på de:) En bananbit, en bit av en bar og litt drikke og så dro vi avsted igjen:)

Åsgårdstrand var tøff.. Motvind kom forfra, biler og syklister/felt kom bakfra - skulle mor dra eller ligge bak og beskytte mot biler, informere om når syklister kom?? Det ble litt av begge deler. Ny regel fra hønemor: når jeg roper kommer det et felt og da snur du deg IKKE - du bare sykler rett frem og ligger inntil den hvite stripen helt til de er forbi så unngår vi ulykker!! ..og det gjorde han:)

Snart sto Åsgårdstrandsbakken for tur og minsten begynte å bli seriøst sliten i beina siden han aldri fikk strukket de ut. En liten tissepause, en halv bar og litt drikke så var han klar. Ny beskjed fra mor: gir ned FØR bakken og bare sitt og tråkk - det går ikke fort fremover, men ikke stress, bare pust også kommer vi oss opp!! I det første henget vinglet han litt borti en fortauskant og måtte sette beina i bakken, jeg ga han et lite puff og han var tilbake på sykkelen igjen. Det var fullt av folk som heiet og han tråkket på!! Mor motiverte "du er flink - kom igjen nå - dette går bra" Når vi kom til toppen stoppet vi ved Shell-stasjonen og da lurte han på om han kunne tømme resten av vannet sitt over hodet... og det kunne han jo;) Nå var det bare siste biten inn til mål og vi hadde brukt ca 2.50t... Vi lå jo langt foran skjema!!

Rett før tunellen kom en på racersykkel og minsten la seg på hjul!! Dette hadde han gledet seg til - sykle igjennom tunnelen!! Det kom en til på racer og minsten beit seg fast!! Når vi kom ut av tunellen byttet de to racere plass og dro på inn mot mål og minsten måtte slippe, men holdt fortsatt et godt tempo. Når vi kom til Rema/siste rundkjøringen var det ca 4-500m igjen og minsten kjørte hardt!! Mor heiet han frem "kom igjen"!! Han spurt-syklet over målstreken og fikk sin velfortjente kopp (premien) Mor tok bilde og var såååå stolt!!

Så kom beviset på at han hadde kjørt godt hele veien: "mamma, jeg kommer ikke av sykkelen engang jeg..." Mor måtte holde sykkelen så han kom seg av også var det bare å finne kiosken og få i gutten en cola og et par vafler!!

3.09.25 på minsten og 3.09.26 på mor - 57 km gjennomført og hans første Vestfold rundt!! Minsten vant sykkelrittet (minsten vs mor), men mor vant sykkelskille.. Solkrem er for pyser eller no sånt i ene enden og hønemor i andre "du må smøre deg godt før vi sykler.." i andre enden:)

Utrolig stolt og glad for at han hadde hatt en så fin sportsopplevelse - og at vi hadde den sammen!!

...men mor var ikke ferdig for dagen. Løpingen sto igjen på programmet og man blir ikke Ironman av å skulke treninger så jeg hadde en "date" med ei som hadde vært alene med ungene mens mannen syklet så vi fikk oss en god tur i skauen på kvelden. Når vi var ferdig jogget jeg rolig hjem (ca 2km) Utrolig deilig med litt alenetid etter dagens ritt, bursdag og skravlings i skauen - fikk klarnet hue og var riktig så fornøyd med dagen:)

...i ettertid tenker jeg at begrepet "det viktigste er ikke å vinne, men å delta" handler ikke bare om å komme sist, men være med!! Om man deltar så er man en vinner!! Uansett hvilken tid eller plassering man får så har man vært ute og gjort en jobb etter sine forutsetninger, og mestrer man det så blir man en vinner uansett plassering!! Minsten vant den dagen - han vant en kopp, en kopp som alle får som deltar, en kopp som han har sett sin far har fått år etter år og nå, endelig, har han også fått en egen... Han er en VINNER!!!!