Jeg så at Nordmarka skogsmaraton fristet med grusveier og løypa gikk forbi Ullevålseter - dette måtte jeg bare bli med på!! Endelig skulle jeg få en reprise på den turen jeg tok i fjor! Endelig skulle jeg få løpe på de digge grusveiene! Jeg gledet meg glugg ihjel - hver eneste dag frem til idag gledet jeg meg!
Jeg må jo legge til at stedsans har jeg ingenting av - kart kan jeg minimalt om og har så langt løpt feil på 2 av 3 godt merket maraton He he, var bare Bislett innendørs jeg ikke løp feil!! Så da gledet jeg meg til å løpe langs vannet rundt Sognsvann.. som strakk seg helt til Kikut og tilbake til Ullevålseter med en liten avstikker til en høyde.. Morn,n du og goddag mann økseskaft - hvor tar jeg det fra?? Jeg hadde også tenkt at det gikk opp og ned hele tiden og ganske så bratt så jeg var mentalt forberedt for en tøff tur! På maraton setter jeg meg ingen tidsmål, men har klokka på gjennomsnittsfart så jeg ser hvordan jeg ligger an. Samtidig så har jeg jo et tidsmål for meg selv som jeg tror jeg skal komme inn på, om alt klaffer, og det var satt til 5.30t
Jeg sov som en stein om natta og var lys våken i det klokka ringte (det skjer hvert skuddår ellers) Vi kjørte inn til den store parkeringsplassen på Sognsvann og jeg trippet foran mannen (som ikke skulle løpe) ned til start. Når vi kom ned så var de frivillige SUPRE!! Så fort man nølte, og før man hadde tenkt tanken om å spørre om det man lurte på, så var det en frivillig der og spurte om man lurte på noe!! De var så oppvakte, men samtidig så trygge og rolige i jobben sin! Det var en god og rolig stemning i start/målområdet. Jeg må jo også ta med her når vi er inne på de frivillige og arrangementet at det var samme gode stemningen ved drikkestasjonene! Man fikk tidlig vite hva som sto hvor så det var supert!!! Tusen takk for et fantastisk arrangement!!
 |
| Før start - klar!! |
Så var det tid for start og vi gikk mot startstreken. Her skjedde noe rart som jeg ikke har opplevd før.. Ingen ville stå først virket det som! Når en gikk bak så gikk den som ble stående først bakover.. Jeg er sikker på at starten gikk 5m bak startlinjen. Det gikk rolig ut fra start og jeg hang godt med. Vanligvis stikker de alle sammen og jeg blir liggende i bakevja fra start, men idag startet alle som skulle bruke over 5 timer samtidig. Det var utrolig gøy å ha noen foran som jeg faktisk så ryggen på og noen bak. Det var så hyggelig å skulle løpe "sammen" Man følte seg som en i haugen, ikke en sistemann!
 |
| Smiler fra start!! |
Vi løp ut på grusveien og jeg gikk i kneikene til å begynne med. Livredd for å gå på en smell;) He he, likeså hadde jeg to brødskiver og en banan i sekken om jeg skulle bli sulten underveis - selv med mange drikke/mat stasjoner er det viktig å ha med matpakka på tur!! Jeg hadde gledet meg så mye at jeg bare smilte! Noen løp forbi, så løp jeg forbi, så kom de forbi og sånn gikk kilometerne...
Så kom vi til et sted vi skulle opp og vende og ned igjen. Her så man de som løp først og de som løp etter deg og her kunne jeg gjøre det jeg liker - heie på andre!! Jeg tror jeg heiet på alle mann, både de foran og de bak!! Løpegleden glødet og jeg bare løp, smilte og heiet!! Når vi kom ned igjen og fortsatte fremover så var det halvmaraton passering! Alt funket, jeg koste meg glugg ihjel og løypa var mye lettere enn jeg hadde visualisert og forberedt meg på!! Dette var flott og innimellom så jeg Sognsvann også... He he, eller det jeg trodde var Sognsvann som jeg løp rundt;)
 |
| Dette bildet sendte jeg til verdens beste kollega med teksten: "22km igjen" Her hadde jeg heiet på hele banden ved vende-løypa og var faktisk så glad som bildet viser!! |
 |
| Et sted i løypa.. |
Så fikk jeg plutselig den følelsen at jeg må bare gråte! Jeg kikket på klokka og den sto på 33,74km. Jeg sa til meg selv at der kom veggen, det er greit, den kommer den.. Så tok jeg tak i hodet med en gang! Jeg elsker jo å løpe og dette løpet hadde jeg gledet meg til så her var det bare å fortsette. Det var jo dette jeg virkelig ville - så smilte jeg igjen! Den veggen hoppet jeg lett over idag gitt!!
 |
| Dette sendte jeg mannen på lille-stien. "Hold... Koser meg" Fortsatt var jeg positiv |
 |
| Dette var den lette delen av stien |
Når det var ca 4-5km igjen, tror jeg, så kjente jeg det i kneet og da passet det jo perfekt med nedoverbakker etter nedoverbakker etter nedoverbakker... Not! Jeg tenkte faktisk: "hvem idiot er det som legger sånne nedoverbakker til slutten på et løp?" Så smilte jeg av den rare tanken... Jeg humpet meg nedover og noen jenter sto i bakken og heiet. Jeg smilte fortsatt fra øre til øre så de sa "...også like blid.." Ja - det er jo så deilig å løpe!! Jeg hadde gledet meg så innmari mye til å løpe på den grusveien så da synes jeg ikke at jeg kunne la være å løpe når jeg endelig kom til den og det motiverte selv om jeg måtte gå i oppoverbakkene da. Jeg tenkte også når jeg humpet meg nedover at man går faktisk ikke i nedoverbakker! Funket på hodet det:)
Den drøye siste kilometeren løp jeg som en vind (kjentes det ut som ihvertfall - selv om det ikke så sånn ut) Første og andre plassen av jentene løp forbi og jeg heiet på de også! Så løp jeg så fort jeg kunne til mål!!!
 |
| Straks i mål med lukkede øyne og knekk! |
Jeg var strålende fornøyd med løpet mitt!! Det hadde vært helt fantastisk å løpe i marka. For en løype, for et arrangement, for en dag!! Hold og vondt kne var glemt og løpegleden brant i hjerte.. Jeg satte meg ned på gresset og hadde et moment for meg selv. Dette var et så utrolig bra løp!! Om det er ett løp jeg skal løpe i 2016 så er det dette!!
Nerdefakta for spesielt interesserte:
Start kl. 9 (to timer før offisell tid for oss som trenger litt mer tid i løypa)
Halvmaratonpassering: 02.28.11 - så her lå jeg faktisk an til pers på maraton! (som er ca 4.54)
I mål på 05.12.23 - strålende fornøyd da målet var satt til 05.30 i denne løypa
