Kanaljoggen 2013

Det er lørdag morgen og jeg skulle hente startnummer til minsten og melde på gubben på 2.5km da gubben skulle være hare - minsten skulle sette ny pers!! Damen spurte om ikke jeg skulle være med også da? *sukk* nei, det skal jeg ikke, men jeg svarte: "Jo, det kan jeg vel - sett meg på 5km du" Litt over middels impulsiv er vel kanskje ikke alltid like positivt.. men men.. 

Planen ble da og kjøre hardt hele veien - langt uttafor komfortsonen. Komme under 25 minutter på 5 kilomter'n. Det hadde vært no' det. Nå skal gamla løpe ja!!

På søndags morgen, når jeg våkner, leser jeg alltid aviser på mobilen, sjekker face og epost. Denne morgenen fikk jeg noen retningslinjer i forhold til opplegget nå på høsten fra verdens beste PT (Kristin Lie). Disse retningslinjene inneholdt ikke ordene "utenfor komfortsonen"... Hun lurte også på om jeg hadde meldt meg på flere løp som ikke var innenfor planen og det hadde jeg jo... dagen før... så idag skulle jeg utenfor komfort... eller? Kanskje ikke... Over til plan B...

Jeg vet at det Kristin kommer med er gull om jeg følger det, så det var bare å innse at idag skulle jeg ha en moderat økt med startnummer. Noe av løypa går også i skauen på sti hvor det kan bli veldig glatt når det er vått og skader skal jeg ikke ha nå. Da var det best å komme seg hel til mål:)

Minsten og gubben løp ut og minsten sprang hele veien - han dro på og jeg heiet på han!! Han sprang over mål og gikk fra 15.32 til 12.55 - for en pers!!! Men det krevde sitt... Når vi skulle bytte klær etter løpet begynte han bare å gråte - han var fullstendig utslitt. Han hadde gitt ALT!! Da var det bare å putte i han en banan, litt sportsdrikk og skryte i bøtter og spann før mor skulle ut. Minsten fikk da et flagg i handa og ble løypevakt. Da var han stolt og at han var utslitt ble glemt. Han heiet og vinket med flagget sitt:)

Regnet hadde stilnet og jeg stilte meg langt fremme. Jeg løp avgårde i greit tempo. Jeg visste at mamma sto i løypa og heiet. Jeg passet på å vinke og rope i god tid så hun fikk sett meg før jeg løp forbi. Underveis ble jeg også antastet av den ene løypevakta, he he, det var Bjørnen det;) Pia og Mons som er to søte små og Anja - også kjent her i bloggen som nr. 86 (eller var det 87? - fra Bøsprinten) heiet også iherdig:) Det er så koselig å løpe på hjemmebane når man blir heiet på:)

Jeg rundet ut på 2. runde - blunket til Bjørnen, vinket og ropte til mamma og koste meg i løypa. Når jeg kom inn i målområdet løp jeg forbi 2 damer, men mistet de plassene igjen da jeg løp feil... Det sto 3 skilt og en mann som sa jeg måtte løpe på andre siden om jeg skulle i mål, men neidaaaaaa... jeg løp der de løp ut på ny runde jeg.. Så måtte jeg over sperrebåndet og mot mål - så da løp de to forbi meg igjen, men pytt pytt... Jeg leverte inn chip, fikk pins og ruslet bort til heia-gjengen:)

Jeg var fornøyd med økta. Jeg tror jeg hadde løpt jevnt og godt uten å kjøre max. Jeg løp på 25.32 og kom på 4. plass i klassen min (totalt 20) og ble nr. 17 av damene (totalt 62).

Jeg er så utrolig stolt av minstemann som hadde bestemt seg for å sette pers - som var fokusert og kjørte fra start til mål. Han lykkes og kom på 10. plass (totalt 18). Det er så deilig å kunne glede seg over andres prestasjoner og se andre mestre...