15.02.2015

Bislett 50km indoor challenge 2015

Etter at jeg fullførte mitt første maraton i oktober 2014 tenkte jeg at Ecotrail 45km i mai 2015 kunne være en fin introduksjon til ultraløperenes verden... men sånn gikk det ikke. Ved juletider fikk jeg det for meg at jeg kunne jo løpe Bislett 50km i februar. Her var det 92 runder rundt en bane på 546m. Jeg ELSKER runder!! Som sagt så gjort - julegaven fra kjæresten ble startplass på Bislett.

Jeg gledet meg med masse sommerfugler i magen! Dette var virkelig et stort mål! Det var skummelt... 50km uten en skog å gjemme seg bort i om man skulle gå tom... Ikke et gatehjørne hvor ingen så deg... Bare en åpen bane rundt og rundt... Åpen? Nei, det var den jo ikke.. Det gikk opp for meg etter å ha sett en video at det er jo en tunnel.. Jeg visste det var innendørs, men hadde ikke tenkt over at man faktisk ikke kunne se ut hele veien sånn som jeg først tenkte..

Jeg trente det jeg skulle og en dag jeg løp ute hadde jeg glemt å ta ull på knærne, ja, gamle damer må ha ull på knærne når temperaturen går ned.. Jeg løp 20km og hadde vondt i knærna når jeg var ferdig.. Jeg var forsiktig, syklet, svømte, trente styrke og bevegelighet. Så løp jeg litt igjen og stoppet hver gang jeg kjente kneet.. Da hadde jeg som regel løpt 7-8km. Jeg hadde også en tur på 32km hvor jeg kjente kneet, men det ble ikke noe mer vondt.. De siste ukene tok jeg det med ro og hadde et par turer på 15-16km som gikk fint... Jeg var optimistisk helt til jeg gikk en tur på onsdagen før løpet og kneet verket og banket som om Karius og Baktus skulle ha flyttet inn der...

Skal - skal ikke ble spørsmålet de siste dagene... Hodet ville, kroppen hadde godt med trening, men hva med dustekneet... Skulle jeg risikere å presse det så jeg ikke fikk trent til alt det andre gøye jeg skal i 2015 eller skulle jeg la være å starte?? Min kjære sa at jeg skulle gjøre et forsøk. Løpe rolig og gi meg når kneet kom for fullt... Jeg hadde jo aldri vært på Bislett, det var flere kjente som skulle løpe så uansett fikk jeg meg en løpetur og kunne heie på de andre om jeg måtte bryte. Jeg stilte inn hodet på at jeg skulle løpe i 7t. Farten måtte være over 7,14kmt for å klare makstiden. Jeg kunne jo alltids gå... Og om jeg måtte gi meg så skulle det være greit! Da måtte jeg bare utsette ultra-debuten til mai.

Tidligere hadde jeg lekt med tider, selv om å fullføre skulle være første pri! Om jeg kom inn på 5.59.59 skulle jeg være strålende fornøyd.. Drømmetiden var 5.29.59 - men da måtte alt klaffe og jeg måtte løpe fortere enn jeg vanligvis gjør på lange distanser så det var ikke helt realistisk..
HULK løperen på tomlene

Når vi kom inn på Bislett og så de som løp måtte jeg bare sette meg ned litt...(De som skulle løpe på under 4.20t løp før oss) Jeg kjente at jeg skalv.. Var skikkelig redd!! Shit!! 50km!! De som løper nå løper jo grisefort!! Min kjære som skulle være support spurte om vi ikke skulle gå og se litt... Nei, jeg må lande litt svarte jeg og ble sittende.. Dette var virkelig et mål som kjentes!! Etterhvert kom noen kjente og pulsen gikk ned:) Spiste litt, skiftet og når vi var klare til start gledet jeg meg:)

Løpet begynte og det gikk riktig så bra!! 91 runder igjen og der var kjæresten ved langebordene/drikkestasjonene (lengdegropa for de som er kjent) Rundet igjen, løp litt og der var kjæresten:) Det var da 2 høydepunkt pr runde. Musikken dunket ut av høytalerene og folk var muntre når de løp forbi meg gang etter gang:) Artig å ha noen kjente å heie på!! Jeg holdt mitt tempo og i følge supporten kunne de stille klokka etter meg en stund:) Det var mye hard musikk og jeg tenkte at det er jo greit om man skal løpe fort, men det hadde vært hyggelig med litt lettere musikk.. Jeg hadde ikke før tenkt tanken før de kjørte igang med En pinne for landet:) Hey - afterski i hovedstaden;) Banen var fin og det var godt å dekke å løpe på syntes jeg - stemningen var god - kroppen fungerte og alt var bra enn så lenge.. Jeg fikk også tilbakemelding om at jeg lå an til 5.30t og svarte "løper jeg så fort?" Dette var jo skikkelig gøy!!
Smilende fornøyd!!
Jeg kjente jeg var sulten. Jeg hadde spist en god frokost og et par brødskiver før start, men det holdt ikke lenge.. Jeg begynte tidlig å drikke svak maxim og etter ca 1,5t gikk jeg igang med Fresubin. Ble et par slurker i løpet av noen runder, men jeg merket ingen effekt. Jeg var skikkelig sulten! Løp forbi support og ropte etter brødskiver. Neste runde lå ei kvart skive klar med en ørliten sving syltetøy... Øy, err'u kjiip med syltetøyet eller? Stoppet og slang på en sving syltetøy til før jeg løp videre... Jeg var innom det bordet i ett, en slurk vann, en slurk maxim, ei halv brødskive, en bit banan... Ble jo aldri mett... Etter en stund tenkte jeg at nå får jeg bare løpe et par runder for kroppen har fått næring og trenger ikke mer akkurat nå... Jeg tror ikke jeg tar mye feil om jeg sier at jeg var innom bordet for næring/drikke 80 av 92 runder minst!! Tror jeg var den som spiste mest i løpet av løpet!!
Hva skal jeg velge på matbordet denne runden?
Det gikk utrolig lett helt til 48 runder gjenstod. Etter dette gikk det greit nedover.. Noen hadde begynt å gå litt, passerte noen og stemningen hadde landet... Jeg traff på en grønn HULK (en fra Holmestrand ultraløperklubb som har fullført en ultra før) Vi hadde en hyggelig prat, men dessverre måtte han bryte etterhvert. Det gikk rundt og rundt... Jeg hadde null peiling på hvor langt jeg hadde løpt - jeg talte bare runder og klamret meg til dem... Så hadde jeg 30 runder igjen! Bare 30 runder igjen jo! ..og ikke før hadde jeg tenkt tanken så kom kneet snikende... Runde 29, forsøkte å peke til support på kneet, men han var opptatt med rundetider og andre... Ble litt sur.. Han må jo følge med!! He he, alt er mannen min sin feil når jeg er litt sliten og noe går galt, men det vet han om... ;) Neste runde ser han når jeg peker på kneet.. Ikke står han ved matstasjonen lenger heller Nå er det bare et høydepunkt underveis på runden da han også står ved passering.. Jeg stopper ved langebordet og tar en bit banan og en slurk av hans pepsi max. Må bare ha en annen smak i munnen og når han er så dum og ikke står her og passer på så...
Nok en passering og på vei ut på neste runde...
Runde 27 - den verste runden av de alle. Jeg hadde så lyst til å bare stille meg inntil veggen og gråte.. Skikkelig gråte faktisk.. Verden bare raste sammen uten at jeg visste hvorfor egentlig.. men stoppet jeg og gråt? Nope - tøffe jenter gråter ikke! Når noen løp forbi og spurte om det gikk bra bare smilte jeg og tommel opp.. Jaaaa, kjempebra - bra jobba, stå på videre.. også forsvant smilet idet de løp forbi... Jeg fikk også vondt i magen.. Var jeg sulten eller var det maten jeg hadde spist.. En tur inn om do.. Det er vel første gang jeg har vært lykkelig for å gå på et hcp toalett.. Jeg støttet meg på armlenet og kjente jeg var svimmel... Tok vann i ansiktet, drakk litt iskaldt vann og strammet meg opp!! Ut på banen igjen.. 26 runder igjen... 25 runder igjen... Speakeren gikk bananas. Her kommer den og den og har gjennomført 87 runder, 90 runder, inn på siste runde... Jeg hadde lyst til å stoppe opp, holde for ørene og skrike: HOOOOOLD KJEFT!! Jeg har TJUEFEM runder igjen og prøver å motivere hue, men får jo ikke fred til å tenke med det bråket!! Nå var jeg langt nede og jeg var halvveis - jeg hadde 25km igjen!! Jeg fortsatte noen runder til før jeg innser at, nei, jeg har ikke 25km igjen - jeg har faktisk løpt mer enn 1/3 av løpet ferdig... Jeg hadde hatt så fokus på runder og ikke km at det bokstavlig talt gikk litt rundt for meg:) I ettertid ser jeg at da hadde jeg rundet 35 km og møtte den fryktede Mr. Vegg!!

Smiler, men ser sliten ut..
Jeg innså at jeg var skikkelig sulten og var nødt til å spise skikkelig så jeg klarte siste del av løpet! Jeg var nødt til å få i meg noen brødskiver til og denne gangen hadde jeg fått godt med syltetøy på! Jeg tok med meg en cola - noe som betyr at da er jeg langt uttafor for vanligvis drikker jeg kun maxim eller vann på løp, cola kan jeg godt ta etterpå! Jeg gikk der med brødskiva og colaen.. Noen damer med blomsterkranser hadde kommet og heiet på Robban tror jeg det sto på skiltet.. Jeg tok en brødskive til og enda mer cola og gikk... Supporten lurte på om det gikk bra.. Jada, kjempefint! Jeg bare tar et par rolige runder jeg nå... Etterhvert spurte jeg om jeg rakk det om jeg gikk og fikk til svar at jeg lå an til 5.40t... Jeg ble sur igjen, skikkelig sjarmerende kone akkurat da:) Er det så vanskelig å svare ja eller nei på om jeg rekker det når jeg går - jeg skjønner ikke sånne svar akkurat nå!! Jeg bare fortsatte å løpe...
Det går kjempefint!! NOT!
Kneet ble stivere, men funket fortsatt.. Hvor langt hadde jeg egentlig løpt? Jeg kikket på tavla og så 38,noe km og da tenkte jeg for meg selv at ok - det er greit. Det var da kroppen gjorde vondt på maraton også... Hadde jeg virkelig løpt så langt? Da skjønner jeg alt.. Jentene heiet nå på alle, de heiet skikkelig! De heiet slik at man ikke kunne annet enn å smile... Heia Vilde!! Kom igjen!! De heiet på alle og det var GULL for min del... Jeg kom meg under 20 runder og maraton-passering kom og gikk uten at jeg merket noe til det... Jeg smilte mer nå... Tok meg litt cola... Gikk i nedoverbakkene, ja, det var en dump ned og en bakke opp, og et par ganger tok jeg meg i å si "au au au" høyt når jeg løp ned...

Det begynte å bli tomt på banen... Folk humpet seg hjemover på stive ben.. Arrangøren pakket sammen (men det sto fortsatt oppstilt alt vi trengte med skilt og alt så det var helt greit) og jeg ropte til noen jeg hadde heiet på som var ferdige at jeg hadde 15 runder igjen - dette er jo så gøy!! Musikken spilte og jeg smilte igjen.. Nå fikk kne være kne... Jeg løp litt og gikk et par steg, særlig i nedover og oppoverbakken... Løp litt igjen og heiet på de som var igjen... Tror vel vi var en 3-4 stk igjen på banen.. Når jeg har 4 runder igjen hiver jeg i meg et helt glass vann.. Jeg er så utrolig tørst og har vært det de siste 20 rundene ca... Får ikke nok drikke uansett hva jeg drikker... Stopper innom do for å drikke iskaldt vann... Det holder ikke... Fabler om saftis... Iskald saftis... Det var nok dumt å hive innpå så mye vann i en svelg så det setter seg rett i magen.. En tur innom do.. To runder igjen...

En runde igjen - NÅ skal jeg springe på Bislett.. Nå skal jeg løpe som en vind gjennom tunnelen... Jeg skal avslutte sterkt!! Jeg kan det!! Jeg er god!! Nå får kroppen være som den vil for jeg vil LØPE!!! Nå har jeg hatt lite trening den siste uka og kjente hvordan jeg lengtet etter å løpe så alle tanker forsvinner! Løpe til det blir stille i hodet.. Til adhd'n slutter å servere tanke etter tanke... Jeg skal springe av glede!! Jeg sprang avsted i et forrykende tempo!! (alt er relativt) Passerte et par andre som var på siste runden - noe som førte til at jeg ikke kom på siste plass av damene, men nest siste.. Jeg sprang så jeg nesten ikke fikk puste, men jeg sprang... Det var frihet... Det var lykke... Det var DIGG!!! Dette var den aller beste runden på hele løpet!! En runde i stillhet... En runde med bare meg og joggeskoene... En runde som betydde at jeg hadde løpt 50km i hovedstaden på selveste Bislett!!
Bare over en tidtagermatte til så er jeg i mål!!
Jeg kom meg over målstreken og fikk igjen pusten før jeg takket tidtakeren for at han holdt ut så lenge. Supporten sendte meg rett i dusjen da jeg stanket!! Der ble jeg stående og grine der jeg sto mutters alene, stolt, rørt, glad og sliten... 50km... Jeg hadde løpt 50km... Helt utrolig!!

Jeg kom meg ut og hentet finisher skjorta mi, takket for et bra arrangement og vi ruslet opp trappene til utgangen... Kjæresten sa noe om at han var stolt av meg og da var det gjort... Jeg gråt en skvett igjen og svarte at jeg var så utrolig stolt også... Han kikket på meg med milde øyne og lo litt kjærlig av den slitne gråte-kona si:) Så ruslet vi ut i den mørke Oslo-natten hånd i hånd...

Saftis!! Jeg MÅ ha saft is!! Hvor er det en kiosk?? Vi fant en liten kiosk og jeg var lykkelig da han hadde saftis.. Den kostet 18 kroner og jeg ga han 20 og sa det var greit for jeg kunne ikke vente på veksel - jeg måtte få åpnet den isen!! Åhhhh... Lykke!!! En saftis har aldri smakt så godt!!
Saftis!!

Når vi kom hjem var jeg rastløs.. Jeg hadde ikke fått løpt i stillheten, men vært på hele dagen... Jeg hadde ikke fått hvile hode som jeg bruker når jeg trener... Ikke var magen helt bra heller så det ble noen runder på do... Tørst... Veldig tørst.. Måtte ha noe iskaldt å drikke.. Etter å ha vært oppe noen ganger sovnet jeg for godt...

Da jeg sto opp kjente jeg at jeg hadde litt vondt i kneet og var litt stiv i ryggen. Jeg kjente meg pigg når jeg satt stille, men det jeg har gjort idag har gått i sneglefart. Jeg har spist godt med mat - frokosten gikk inn med to hender! Jeg har gått en tur med mamma som var strålende fornøyd da hun slapp å henge på slep på meg for en gangs skyld. Jeg har vært konstant tørst så det har gått med noen liter væske, hatt vondt i hodet, vært kald, sovet og er små støl både her og der..

Jeg er også fortsatt utrolig stolt og lett på griner'n, men sånn er det vel når en så stor drøm blir oppfylt.. Da ser jeg at dette var et mål som betydde noe.. Et mål som jeg virkelig ville oppnå og som jeg hadde jobbet for. Et mål som gjør noe med meg når jeg har gjennomført!! Nå skal jeg ha en uke uten løping, men med gåturer, svømming og litt sykkel før jeg setter igang igjen for fullt med struktur på trening og nytt mål for øye!! Det gleder jeg meg skikkelig til!!! *snufs* for jeg er flink pike og klarer det jeg vil!! #stolt


Nerdefakta for spesielt interesserte er å finne på topptid.no da hver runde ligger inne der, men her er et utdrag:

Lå de første 50 rundene på ca 3,35-3,50 (noen unntak)
De neste rundene lå rundt 4 min pluss
Runde 65 (hadde 27 runder igjen og møtte Mr. Vegg) 7,38!!
De 10 neste gikk på 4.30 pluss minus
Så ble det et par runder på over 5 min
De neste gikk på 4,30 pluss minus
4. siste runden gikk på 7,02
3. siste runden: 3,51
2. siste runden 3,45
og siste runden hvor jeg sprang som en vind gikk på 2,49!! Juuuhuuuuuuuuu!!

Total tid: 06.12.03 og strålende fornøyd!!!