22.08.2015

Kystleden halvmaraton 2015

Første året jeg løp dette løpet var det året jeg begynte å trene og meldte meg på Ironman 70.30 uten og ha løpt halvmaraton før engang Det var i 2012. Da husker jeg at jeg fikk startnummer 13 og var veldig spent. Jeg hadde vondt i ytterside lår/hoft fra Åsgårdstrand og i Esso skauen møtte jeg en som hadde møtt veggen og bannet høyt! Det var så utrolig langt og jeg kom i mål på 2.22 og var så stolt over at jeg hadde løpt min første halvmaraton.

Så gikk årene og jeg har ikke løpt en halvmaraton utenom i Ironman 70.3 siden jeg løp Drammen halvmaraton 8. september 2013 med pers på 2.02. Det var ei venninne som foreslo at vi skulle løpe kystleden og jeg tenkte at jeg skulle løpe sammen med henne, men når hun sa at jeg bare kunne løpe for meg selv så gjorde jeg det.

Det var strålende sol, varmt og løpet startet kl. 13. Jeg syntes det var litt rart og skulle løpe et så kort løp. Det krevde en innsats, jeg måtte få litt fart på gamla, men var redd for at det ikke var så mye fart og hente da jeg liker å lunte avgårde langt innafor komfortsonen min. Jeg traff på et par fra Holmestrand ultraløperklubb og slo av en prat med de. Vi slo følge fra start, men det tok ikke lang tid før jeg slapp. Jeg hadde stilt meg opp på 1.55t i startfeltet og visste at om jeg skulle perse måtte jeg se 10,7kmt som snitt tid på klokka men det kom ikke til å skje i dag... Jeg hadde ingen planer for løpet og tenkte i utgangspunktet at det ble en fin treningstur.

Det gikk fort i starten og snittet lå på 11,1kmt så etter et par km bestemte jeg meg! Jeg tok tipset til ei som også bruker og heie mye på andre og skulle løpe et stille løp i min boble. (Nina Tveten) Det ble en stille tommel opp til vakter og full fokus fremover. Jeg tok også med meg ei som inspirerte meg sånn i Hof og som pushet meg fremover. Jeg ble også så imponert over halvmaratontiden hennes. (Mari Kråkemo).

Løypa går på sti, grus, skogsbunn og steiner. Det er bare en liten del som er asfalt. Jeg løp fremover og fremover, og ikke bare lande på foten og være passiv. Etter ca 7km fikk jeg meg en nedtur og tenkte "feil" tanker, men de fikk jeg fort på rett kjøl da jeg har øvd på dette med å ommøblere hodet når det er tungt. Så gikk det lettere igjen og jeg løp rett bak noen som egentlig løp litt for fort for meg. Jeg tenkte at det var bra! Når vi kom ut på asfalten i Åsgårdstrand gikk det unna og Mari, som satt på skuldra mi, sa: "nå løper vi" så da var det ikke sjans til å slakke av - måtte bare fortsette å holde trøkket oppe!

Jeg overhørte noen som løp forbi som sa: vi må løpe fort her på asfalten for når vi kommer til skauen så har vi ikke sjans til å holde sånn fart. Den tanken tok jeg med meg! Rett før skauen er en bakke og der sitter det alltid noen og spiller. I år sto det en plakat i starten av bakken hvor det sto Jævel-bakken!! Her hadde jeg bestemt meg for å gå. Det som skjedde nå var at jeg løp som om det var mål!! Jeg holdt tempo oppe og gjorde en real innsats langs asfalten mot den bakken!!. Jeg hang meg på de foran som løp akkurat litt for fort.

Når jeg kom til bakken gikk jeg opp og da hadde jeg ca 9km igjen (tror jeg) og da re-startet jeg hodet og begynte på neste løp! Jeg skulle løpe under ei mil og det skulle gå fort!! Når jeg hadde løpt litt og kjente jeg slakket av stakk Mari innom og sa: vi løper på her! og da var det bare å gi gass igjen! Jeg hang meg på et par som også løp litt utenfor komfortsonen min og fant rytmen. Det gikk fort og klokka viste nå 10,8kmt i snitt. Det kunne gå det her, men da måtte jeg jobbe! Pusten var jevn og jeg koste meg et øyeblikk. Så ramlet hun så lang hun var rett foran meg og heldigvis løp jeg ikke på henne! Men da var jeg på egenhånd igjen, tok igjen ei til og løp bak henne opp en bakke før jeg løp forbi. Så nestemann der fremme og løp til de..

Når vi hadde løpt gjennom Karlsvika kom vi på asfalt og her tok jeg igjen enda flere. Digg med asfalt og folk som sto med hageslagen over veien. Fortsatte fremover og når jeg hadde 3km så jeg på klokken at den viste 10,7kmt i snitt. Nå måtte jeg bare kjøre på!! Beina begynte å bli stive, men Mari mente vi bare måtte fortsette når jeg et øyeblikk tenkte tanken på at jeg skulle gå litt og blåse i hele persen. Så løp jeg forbi en klynge som stoppet på drikkestasjonen (jeg løp med drikkebelte med hjemmemekka superbrygg) Jeg fortsatte inn på stranda og rett frem før ei tok meg igjen og guidet meg rett vei da jeg var i ferd med å løpe feil. Jeg takket og fleipet litt, det skulle jeg jo ikke gjort for jeg skulle jo løpe et stille løp i dag.. Nå var det bare noen hundre meter igjen og hun løp forbi og jeg heiet på henne! Jeg skulle jo bare fortsatt i stillhet og gjort et ihuga forsøk men beina var så stive at jeg ikke hadde sjans likevel, og det er litt gøy å kunne heie på andre som er gode da...

Jeg kom i mål og så den store klokka viste 1.58.noe og var glad, men syntes det var rart at jeg ikke hadde løpt fortere da snitt tiden var høyere enn når jeg perset på halvmaraton-delen i Ironman Haugesund i fjor... Jeg traff på HULK-gutta igjen, slo av en prat og tok noen bilder. Så satte jeg meg i gresset og hadde et moment for meg selv før jeg ruslet ut i vannet og fikk kjølt meg ned litt.
Restitusjon!!

Jeg ventet på mannen som var løypesoper og venninnen som brukte litt lenger tid. Når hun kom inn fikk jeg forklart at den tiden på tavla ikke var min tid... Jeg startet jo litt senere enn klokka da jeg sto lenger bak i feltet og tiden begynte å løpe når jeg gikk over start... Jeg gikk inn og sjekket tiden min og der sto det 1.57.43!!! YES hele 16 sekunder bedre enn en ganske så flat asfaltløype i Haugesund og hele 4.32min bedre enn min tidligere pers på en isolert halvmaraton - og det i ei tøff løype!!!!
Fine medaljer fikk vi også! (Anja)
Jaggu var det fart i gamla i dag gitt!! Ingen smil, ingen vakker natur og fuglesang, ingen takk til funksjonerer (jo, det ble en stille tommel opp da - det er det minste en kan gjøre for de som er frivillige for oss!!), ingen bilder underveis og ingen løpeglede og fantastiske følelser - bare ren fokus på løpeteknikk, løpe utenfor komfortsonen, og jobbe med hodet - det ble utbetalt med en PB!! Det var utrolig godt!!
3xHULK - Martin og Halvor
Tusen takk til arrangør, alle frivillige og ikke minst takk for tipset, Nina og for motivasjonen Mari!

Nerdefakta for spesielt interesserte:
Det var 1/3 premiering og jeg følte at jeg fikk den "sure 4.plassen" da de 8 første i klassen min fikk premie og jeg kom på plass nr. 9! Men det gikk ganske så fort over for jeg hadde gjort en skikkelig god jobb, perset med ca 25 min - tjuefem minutter!! fra forrige gang jeg løp dette løpet og kom faktisk topp 10 i klassen min som hadde 34 damer med og på plass 30 av 119 damer!! #stolt
Tid: 1.57.43

Tidligere pers på halvmaraton: 02.02.15
(Pers på halvmaraton i en triathlon 1.57.59)

09.08.2015

Hof toppers ultraløp 46km 2015

Hof toppers 5 og 10 er et duathlon hvor en sykler mellom topper, løper opp på toppen og ned til sykkelen igjen. Man kan velge mellom 5 eller 10 topper. I år hadde de lagt til et ultraløp på samme dagen. Her kunne man velge mellom 7 topper (75km) eller 5 topper (46km) Jeg hadde meldt meg på 5 toppers ultraløp (med 1600 høydemeter) og vi fulgte samme trase som de som var med på duathlon.

I forkant av løpet hadde jeg forberedt meg godt! Jeg hadde gått igjennom løypa i hodet da jeg tidligere har vært på topp 1-3 også fikk jeg omvisning på topp 4 uka før! Topp 5 der hadde jeg ikke vært på selve toppen, men i området rundt. Jeg var også mentalt innstilt på å gjøre en skikkelig innsats!! Det var 4 påmeldte damer og jeg skulle virkelig jobbe på for 3. plassen. Jeg hadde bestemt meg for å ikke pakke meg inn i komfortsonen min, men prøve å henge på siste dama så lenge jeg kunne... Egentlig er jeg proppfull av konkurranseinstinkt når jeg har mulighet til å vinne, men når jeg bruker over 5t på maraton så er det ikke seier i seg selv som er målet!! Men akkurat idag ville jeg så gjerne ha den 3. plassen!! 

Jeg sov knallgodt natten før og på morgenen var jeg skikkelig klar! Jeg gledet meg ikke, men var skikkelig i konkurransemodus! Det var en merkelig følelse å ha før et ultraløp! Jeg skulle blande i drikkesekken og gjorde noe man aldri skal gjøre - jeg testet noe nytt på løpet... Jeg droppet energidrikken, blandet solbærsirup med salt og fylte sekken! Så lagde jeg et par foliepakker med brødskiver og et par foliepakker med melon. Jeg tok også med salt lakris fisk som jeg heller ikke hadde spist på løp før...Dette lå an til et fiasko løp hvor jeg skulle starte hardt med ukjent mat og drikke i sekken... 

Jeg hadde også i forkant laget meg en raceplan! Jeg ble inspirert av Thomas Stordalens små lapper med motiverende ord. Jeg laget et A4 ark hvor det sto hvor langt det var til første sykkelparkering og hvor langt det var opp til toppen, deretter hvor langt det var til neste sykkelparkering. Det sto også noe om terrenget fra topp til topp, noen motiverende ord og når jeg skulle spise! 

Jeg kom tidlig opp til skolen i Hof hvor det hele skulle starte, fikk hentet startnummer og skravlet med et par venninner som heiet på oss underveis. De som skulle sykle 5 toppers dro avsted 9.30 og 10.00 var vi klare for start!! To av damene løp avgårde og jeg ble løpende sammen med ei som het Mari og vi startet roligere enn alle andre, men i første bakken gikk vi forbi hun ene damen. Skravla gikk i 100 og vi fant fort tonen. Vi skravlet i vei og målet til begge var å ikke komme på 4. plass! Mari og jeg hadde godt driv oppover og underveis traff vi på en kar også som vi også skravlet litt med. Turen gikk forbi topp 1 (der var det ikke stempling) og videre mot Skibergfjell som var topp 2.
Utsikten på vei oppover grusveien mot Skibergfjell
Når vi kom inn i skogen etter sykkelparkeringen satte Mari avsted opp til toppen, mannen stoppet for litt påfyll av næring på drikkestasjonen ved sykkelparkeringen og gamlemor (meg) gikk heseblesende oppover, fortsatt i godt driv. 

Jeg regnet med at Mari skulle komme meg imot men jeg traff bare på 1. damen og heiet på henne. Mari hadde ventet på toppen! Vi skulle fortsette sammen! Der og da bestemte jeg meg for at uansett hvordan det gikk med henne, om hun gikk på smellen før meg så skulle jeg ikke bare løpe videre, men vente og motivere! Kampen om 2. plassen skulle kjøres etter topp 5 og i og med hun var halvparten så gammel som meg og løp kortere løp utrolig mye fortere enn meg så var det ikke rakettforskning som skulle til for å forstå at 2.plassen var hennes, men jeg var i konkurransemodus og skulle gjøre alt for å ikke komme på 4. plass!! 3. plass var godt nok! 

Jeg er jo en pyse når det gjelder å løpe nedover, men nå løp jeg ned fra Skibergfjell - og det stort sett uten flaps (armene ut for balanse). Jeg var så utrolig stolt når jeg kom ned til sykkelparkeringen! Det var en seier i seg selv!!
Disse møtte vi på vei ned fra Skibergfjell mot Hammerborgåsen
Vi fortsatte skravlende nedover fra Skibergfjell, mens vi gomlet brødskiver akkurat som det sto i raceplanen. Vi løp skravlende mot topp 3 og skravlende opp til topp 3.
Brillene på halv tolv, men hva gjør vel det sånn midt i skauen da;)
Når vi skulle ned løp jeg der også, jeg følte meg som en tarahumara! Jeg løp fortere enn jeg noen gang har gjort nedover på sti og det var så gøy!! Det var så utrolig GØY!! Det var sånn at jeg sikkert kunne tatt armene over hodet og ropt: "juuhuuuu" hele veien ned!! Så gøy var det!
Når vi kom ned igjen derfra var det påfyll i sekken av litt vann også fortsatte vi bortover mot topp 4 i solsteika. Da fikk jeg en slags ro over meg, en utladning, en tomhet... Det var litt som når man har kjørt en heftig karusell og den er ferdig... Den nedoverbakke løpingen var en skikkelig høydare asså!! 

Nå var det et stykke på asfalt og jeg som ikke er særlig varmesterk koste meg i varmen! Måtte kaste skjorta etterhvert da, men ellers gikk det så utrolig bra! Mannen dukket opp på terrengsykkel og kommenterte at han var imponert over oss før han syklet videre for å ta litt bilder underveis.

Vi løp langs denne veien på på vei til topp 4 og når vi kom ned fra topp 5 litt lenger borte. Her steika sola på varm asfalt!
Når vi nærmet oss topp 4 så kom jeg på at her er det cola!! Det er så utrolig lite man ønsker seg når man løper så langt! Jeg koser meg så ufattelig mye når jeg løper at jeg er fornøyd med at jeg har en kropp som funker og drikke på ryggen. Jeg trenger ikke noe mer i hele denne verden akkurat da, bortsett fra cola! (eller braincooler, men idag var jeg ikke sånn tørst som jeg har vært på andre løp) Vi fikk oss en kopp hver og kom oss opp til topp 4. Her er det et tjern så da gikk jeg ned til vannkanten og tok masse vann over hodet, på armer og i ansiktet så var jeg klar for returen.
Taktfast gange mot cola-stasjonen!
Ned fra topp 4 er det glatte stener. Det er som et bekkeleie nedover så her sto det på planen at jeg skulle spise. Brødskive ble funnet frem og Mari forslo at vi skulle løpe litt. Jeg spiste og løp nedover. Det var bare akkurat der det var glattest at vi gikk. På vei nedover rundet vi 31,5km som var det lengste Mari hadde løpt før, vi feiret det littegranne også måtte vi snu hodet igjen! Vi telte ikke oppover, vi telte nedover for 15km igjen er mindre enn 31km løpt... 

Brødskiva vokste i munnen og ville ikke ned... Vanligvis ville jeg da droppet den, men på planen sto det at jeg skulle spise så da var det bare å jobbe med små biter for maten skulle ned! Jeg fikk det til og vi tok oss litt mer cola. På denne sykkelparkeringen ble vi fortalt at dama som ledet lå rett foran oss, da svarte vi i kor: "det kan hun bare gjøre!!"  

Det sto på raceplanen at jeg måtte være obs på veggen mellom topp 4 og 5 da vi nå hadde løpt ca32 km og topp 5 var på rundt 40km, men idag var det ingen vegger her - bare solskinn og livet smilte. De ordene jeg hadde skrevet til meg selv her var: du er sterkere enn du tror!
Smilende på vei mellom Djupedalstjern 4 og Ravnåskollen 5 
Vi løp avsted i et godt tempo og kroppen fungerte perfekt. Ingen magevondt, ikke vondt i nakke etter sekken, ikke vondt i knær og hofter, ingen gnagsår og hodet var superpositivt enda jeg hadde jobbet godt hele veien!! Mari fikk gnagsår og litt småtteri, men det må man regne med på så lang tur så jeg var utrolig overrasket over at jeg fungerte så bra!! Jeg kikket på klokka da den rundet 40km og lurte på hva som skjedde... Har jeg virkelig løpt 40km bare på ren og skjær løpeglede?
Her tror jeg vi er på siste grusveien mot topp 5
Mannen kom opp på siden av oss og skrøyt av at vi løp så fort og var så flinke! Da kjente jeg klumpen i halsen og bare ba han om å sykle for jeg skulle ikke grine nå av at jeg var stolt, nå var det snart game on og jeg skulle gjøre et iherdig forsøk på å henge på Mari etter topp 5 selv om hun løper like fort i korte løp som jeg løper intervaller så skulle jeg se hvor lenge jeg klarte å henge på ungdommen!!
Etter nesten 40km smiler vi om kapp med sola!! #løpeglede
Vi fikk oss et stort glass cola på sykkelparkeringen og skålte på vei opp.
Etter en stund sprakk gnagsåret til Mari og vi stoppet for å sette på et gnagsår plaster og mens vi knotet med det så kom damen som ledet og vi fikk heiet på henne igjen! På toppen hadde vi avtalt at da skulle vi spise smågodt, men jeg var så mett av alt jeg hadde spist underveis så jeg orket rett og slett ikke.. Merkelig følelse - jeg er jo alltid sulten i løp!! Vi løp ned igjen og kom på grusveien. Der ble det fistbump og game on. 

Vi fortsatte i et høyere tempo og gikk på i bakkene. Pustet og peste, men skulle henge på! Vi holdt fortsatt følge et stykke før Mari forslo at vi skulle løpe sammen inn så fikk arrangøren bestemme hvem som "vant" Det var jeg helt enig i! Vi hadde gjort dette løpet sammen, vi hadde ventet på hverandre. Vi hadde dratt hverandre på hver vår måte, noe som for min del var gull da jeg kom meg ut av komfortsonen min! Vi marsjet i godt tempo opp forbi fengselet og jeg sa at jeg aldri hadde fortet meg så mye de siste 4km på et ultraløp før! Når vi kom ut på hovedveien så gikk den oppover, men Mari sa: "vi løper!" Så det gjorde vi! Når vi rundet inn mot skolen så satte vi opp farta og løp i mål hånd i hånd og jeg var strålende fornøyd da arrangøren sa at vi fikk delt 2. plass!! Det var så utrolig gøy da vi hadde holdt sammen hele veien at vi fikk dele 2. plassen!!

Delt 2. plass
En glad vinner!! Gratulerer, du var god!

Premien var en flott tur-sekk!!
Når jeg kom hjem la jeg meg i badekaret og tok meg i å tenke: "hva skjedde egentlig nå?" Har jeg drømt, eller har jeg løpt en 46km tøff ultra? Jeg prøvde å hente frem bilder fra løpet men det bare gikk som en film som man spoler med bildet på... Opp en topp, ned en topp, sol, smil, løpeglede... Jeg skjønte egentlig ingenting... Når jeg la meg på kvelden tenkte jeg igjen på løpet og lurte på om jeg hadde drømt alt sammen... Hadde det ikke vært for beina som dunket innvendig og jobbet som bare det så hadde jeg jaggu vært i tvil!! Jeg måtte stå opp litt for de beina ville ikke sove... He he, men det ville tydeligvis resten av kroppen for jeg sloknet på sofaen etter et kaldt glass hvitt!

Når jeg våknet søndag morgen var jeg proppfull av energi!! Jeg hadde ladet max og mer til under løpeturen igår så jeg måtte bare brenne litt overskudd!! Jeg pakket sekken jeg vant på løpet med mat og kaffe og dro tilbake til topp 3 for å plukke blåbær! Når jeg kom hjem igjen var jeg sigen... og det var jeg resten av dagen...

Jeg sitter her og skjønner fortsatt ikke at jeg har hatt en så perfekt løp! Dette løpet skal jeg ta med meg videre, men respekten for distansen forsvinner aldri... 

Takk for at det ble arrangert et ultraløp i en så flott løype, takk til alle frivillige, takk til min kjære som alltid stiller opp og TUSEN TAKK til Mari for følge! Jeg vil også gratulere til 4. plassen av damene. Hun var i løypa i 9.08t Utrolig bra jobbet!!

Nerdefakta for spesielt interesserte:
Her er en tabell som viser strekk tiden fra start til topp 2, 3, 4, 5 og mål. Nederste linje viser hvordan vi lå an i forhold til hun som vant. Det er utrolig gøy å se at vi faktisk hadde to strekk som vi "vant"!! 
Total tid99:06-3188:33-2260:04-2347:23-2385:21-3
Strekktid99:0689:27-271:31-187:19-237:58-2
Tid etter+04:07+06:07-00:16+02:23-00:22

Totaltid: 06.25.22 (11.58 etter vinneren) og delt 2. plass