Kanonløpet 2013

Det var lørdag tidlig morgen og vi skulle av sted til Fredrikstad for å treffe tri-jentene og deres kjære, men først en tur innom svenske-grensa. Det var i hvert fall plan A..

De gangene vi har vært på harry-handel har jeg hatt lyst til å stoppe innom Fredriksten festning, men det har aldri vært stemning for det fra de andre i bilen. Jeg hadde sett at det gikk et motbakkeløp her tidligere, men hadde ikke gjort noe mer med det da jeg ikke hadde løpt motbakkeløp tidligere. Samme morgen som vi skulle over til Østfold googlet jeg litt og fant ut at man kunne etteranmelde seg mellom kl. 10.30 og 11.00 så jeg tok på meg treningstøy sånn i tilfelle jeg rakk å melde meg på...

Vi dro av sted med 8.15 ferja og når vi nærmet oss Moss fikk vi øye på guttaboys (Tom, Jørn, Rune, Kristoffer og Are) som svømte fra Horten til Moss denne dagen. Løpeshorts ble byttet ut med vanlig shorts i bilen og vi kjørte rett ned til stranden og så de vel i mål. Det ble også gratulasjoner med ny pers!!Fantastisk og imponerende!!! Så bar det av sted mot Halden og vi rakk påmeldingen.

I det jeg meldte meg spurte arrangøren hvilken klubb jeg tilhørte og jeg svarte Tønsberg triahlonklubb.. De kikket på meg og sa wow/javel... Jeg prøvde febrilsk å senke forventningene og si at jeg aldri hadde løpt motbakkeløp før, men da sa de bare: nei, men du har svømt, syklet OG løpt... Joda.. sant det... *sukk* også fikk jeg tildelt startnummer 13.. Flaks... (Bildet er fra etter målgang)

Vi kjørte opp til toppen av festningen og parkerte bilen der. På vei ned mot byen stoppet vi innom et bakeri som lå inni festningen. Der bakte de kanelknuter og brød i steinovn som vi bare måtte kjøpe med.. men vente med å gomle til etter løpet. Vi ruslet nedover og jeg konstaterte at 800m med 127 høydemeter var bratt... Gjennomsnitt 14% stigning var det.. Jeg syntes vel også at 800m var ganske langt i det terrenget... Bjørn gikk oppover igjen for å være fotograf og heie:)

Da jeg kom ned innså jeg at jeg måtte varme opp før et sånt løp. Jeg har alltid hatt nok med løpet så jeg har aldri varmet opp før, men i dette tilfelle måtte jeg få i gang kroppen før jeg begynte på veien oppover. Jeg løp rundt kvartalene noen ganger og var klar. Da jeg sto og ventet på starten kom jeg i snakk med et par stykker på alder med meg som skulle løpe. De også ville bare ha det overstått!!

Speakeren sa at alle under 16 år skulle stille seg bakerst så de ikke ble løpt over av voksne. De som ikke var godt trent måtte ta det med ro i starten da dette var Norges bratteste og tøffeste 800m løp!!
... og siden hodet ikke henger med på formen så stilte jeg meg foran ungene, men bakerst av de voksne. Startskuddet gikk og vi var i gang... Oppover gikk det og jeg bestemte meg raskt for å løpe hele veien. Tenkte tilbake på Breimyrbakken og trappene vi løp oppover der. Holde jevnt tempo hele veien.. Korte små steg... Jobbe jobbe jobbe hele veien opp... Jeg løp forbi noen og tok innersvingen på ei. Hun tok meg igjen, og på et punkt skulle hun ta innersvingen på meg, men neida, da tok jeg en frekk en og la meg helt inn så hun ikke kom forbi. Jeg slo hun med 2 sek til slutt...

Da jeg kom opp sto Bjørnen der og tok meg imot. Jeg var litt irritert over at jeg ikke hadde kjørt hardere, men var i utgangspunktet så usikker på distansen og du vet, komfortsonen - den skal man holde seg innenfor - godt innenfor har jeg hørt... Irriterende at jeg aldri kan kjøre hardt fra start og gutse litt.. men men.. Jeg hadde i hvert fall løpt hele veien opp!

Jeg mente jeg hadde lest at det var deltakerpremier til alle og ble litt skuffet da ingen deltakerpremie dukket opp... Vi sto og skravlet litt på toppen før speakeren annonserte premie til alle under 15 år... Da de hadde fått premien sin leste han opp uttrekkspremier på startnummer. Skuffelsen var stor da jeg trodde at vi ikke fikk premie likevel... men så annonserte han at alle fikk premie og da smilte jeg igjen:) He he, det skal ikke så mye til... Men så kom en ny frustrasjon!! Ei sa at de samlet inn startnummerene igjen... Jeg begynte å fikle med sikkerhetsnålen og brukte lang tid på å få den av mens jeg mumlet noe om at jeg hadde alle startnummerene mine på veggen på jobben med tidene på... Den ene sikkerhetsnålen var av og jeg begynte å fikle med den neste.. "Bruker dere de om igjen?" "Ja, vi gjør jo egentlig det da.." "..men atte den veggen på jobben..." "Du kan få beholde nummeret du" sa hun i en vennlig tone. Siden det er sånn at du har de på veggen... TAKK!!! Deltakerpremien var et fint krus med Fredriksten festning.

Da det var på tide å dra videre kom ei blid jente med kamera og notatblokk bort til meg og sa hun var fra HA-avisa (Halden Arbeiderblad) og lurte på om hun kunne stille noen spørsmål og det kunne hun vel. Hun lurte på hvordan jeg syntes løpet var og jeg svarte "Veldig fint" Hun lurte så på om det fristet til gjentakelse og jeg svarte at ja, det gjorde det. Jeg har ikke løpt motbakkeløp før. Så sa jeg noe om at det var bratt her. Jeg ville også ha frem at jeg synes det er flott når man arrangerer idrett for folket - noe alle kan være med på uansett alder og kondisjon. Deretter spurte hun om hun kunne ta bilde. På mandag ringte jeg og spurte om å få tilsendt avisen og tirsdag kom den i posten:) *stas*

Da vi kjørte fra Halden gomlet vi på hver vår nydelige kanelknute og jeg håper å kunne delta til neste år også for det var et flott arrangement. Da vil jeg sette av litt tid etter løpet til å rusle rundt på festningen - noe vi ikke fikk tid til denne dagen da vi skulle videre... Harryturen utgikk også.. den hadde, litt impulsivt, blitt byttet ut med motbakkeløp...

På kvelden sjekket jeg resultatlista og tiden ble 6.34 og 3. plass av damene (13stk - 2.plassen hadde tiden 6.00 så det var et stykke opp dit) Nok engang ble jeg overrasket over resultatet og utrolig glad over en så fantastisk plassering!! Dagen ble avsluttet på ei fantastisk hytte med fantastiske folk og nydelig mat - tusen takk til Kari-Anne og Heine!!