Irongirl Haugesund 2014

Irongirl er et løp på 5km for jenter. Det arrangeres i forbindelse med Ironman 70.3 i Haugesund. I fjor hadde jeg veldig lyst til å være med, men rakk det ikke da vi kom for sent oppover på fredagen. I år dro vi oppover på onsdag da mannen min skulle være teknisk delegat på Ironman 70.3 og hadde en del møter i dagene før Ironman. Jeg meldte meg på og fikk rosa singlet som skulle brukes i løpet.

 Jeg gledet meg masse til å løpe og planen var å løpe kontrollert hele veien. Kunne ikke gi alt og være støl på dag 2 når jeg skulle være med på Ironman 70.3 på søndag. Det var 68 damer som stilte som individuelle og noen som stilte som lag. Startskuddet gikk og mange sprang avgårde bortover indre kai. Jeg fant et greit tempo og holdt det. Jeg tok igjen gruppe etter gruppe med jenter og løp forbi. Førstemann hadde rundet og møtte oss og jeg heiet på henne - ekte Ironman-spirit:) Jeg rundet med et smil og fortsatte tilbake mot kaia. Ei jente løp forbi meg og jeg ropte til henne at hun var flink. Jeg tenkte også at barn har ikke sperrer og løper det de kan til det er tomt... Dette løpet besto av to runder så når jeg kom mot runding, smilende, på indre kai fikk jeg kommentarer fra speakeren at jeg smilte og når jeg rundet hører jeg "....smiling even more!!" Ja, jeg koste meg glugg i hjel:)

Når jeg kom til hammer-bakken i enden av kaia så løp jeg rolig opp. En dame løp forbi meg i oppoverbakken men jeg bare tenkte for meg selv at de gamle er alltid eldst... Så sant som sagt så løp jeg forbi ei heseblesende dame når vi kom opp på sletta:) Hun lille jenta som hadde løpt fra meg på første runden løp jeg også forbi der.

Tempo var supert - føltes ut som ironmanfart som i år var satt til 10,6kmt for å løpe halvmaraton på under 2t (ny pers). Jeg bare jogget av gårde og koste meg glugg i hjel hele veien rundt.

Når jeg kom ned på indre kai igjen var det en del som heiet og jeg tok meg i å tenke på passeringene i 2013 under min første Ironman 70.3... Det folkehavet som var der... Det var en helt ubeskrivelig følelse... Brått oppdaget jeg hun lille jenta bak meg. Jeg snudde meg og sa til henne at nå var det ikke langt igjen... Mål er der borte... Nå må du løpe på... Kom igjen!! SPRING!!! SPRING!! ....og vips forsvant den lille jenta i en rasende fart og i mål!!! Det er sånne øyeblikk som gleder:)

Jeg kom i mål, fikk en velfortjent medalje, tok av chipen og snakket litt med Bjørn som sto der. Ikke spesielt sliten da jeg bare hadde kost meg hele veien:) Så sier Bjørn at han ikke så 5 tallet (som i 25min) Tuller du?? Jeg kan umulig ha satt ny pers på 5km i dag?? Sist jeg perset løp jeg jo for livet!!! Jeg sjekket klokka som ble stoppet litt etter jeg kom i mål og joda... den sto på 24 minutter og noe... Den lille jenta dukket opp med moren sin så jeg måtte bare bort å skryte av henne til moren hennes også:)

Når resultatene kom så jeg at jeg hadde perset på 5km med 8 sek!!! Helt utrolig!! Der og da var jeg klar for Ironman 70.3 på søndag! Gamla var i form jo:)

Tid: 24,28 Plass 24 av 68 jenter/damer totalt. Veldig fornøyd:)