Hytteplanmila 2013

Tidligere i sommer nevnte ei venninne at hun ville løpe Hytteplanmila. Jeg hadde aldri hørt om den før, men det hadde vært koselig å reise på tur sammen så vi meldte oss på. Etter hvert som tiden nærmet seg var arrangementet aktivt på facebook og jeg fanget opp at dette var et løp hvor det var mange gode som stilte til start. Det var også ei løype som visstnok skulle være lettløpt. Jeg tenkte at her var det muligheter for ny pers!! Jeg forberedte meg på at i dette løpet skulle jeg gi alt hele veien og komme inn under 52 minutter!!! Noe som for øvrig er langt bak på resultatlistene da det er så mange gode med her - men jeg løper jo ikke mot de andre, jeg løper mot meg selv!!

Vi ble 3 jenter som dro av sted. Vi kjørte på gps og det gikk riktig så fint helt til vi skulle svinge av og opp i et boligfelt. Litt merkelig, men det var rett vei sa gps'n. Etter hvert kom vi inn på en grusvei og skulle følge den i flere minutter... Vi måtte jo flire litt da vi kom ned igjen på veien vi tok av fra og tankene gikk tilbake til Bøsprinten da vi kom kjørende på sykkelstien og trodde det var riktig vei...:)

Vi kom oss frem og det var god plass til parkering og masse parkeringsvakter som dirigerte oss på plass. Henting av startnummer gikk også supert. De hadde laget firkanter på start nummeret hvor de krysset av for t-skjorte og løpesokker. Alt var bra organisert!!!

Vi var klare til start. De to andre jentene skulle starte bak 55min ballongen, men jeg var klar for pers og gikk til 50min ballong-mannen. Startskuddet gikk og vi var i gang. Det gikk ikke så fort som det bruker ut fra start og jeg løp rett bak ballong-mannen. Etter en stund syntes jeg det gikk litt for sakte så jeg løp forbi. I det jeg passerte tenkte jeg IDIOT!!! Jeg skulle gjøre et forsøk på å komme under 52 minutter - ikke under 50!! Men samtidig hadde jeg bestemt meg for å gi alt så jeg måtte bare gjøre dette. Jeg måtte bare kjøre hele veien og plan A var da å holde ballong-mannen bak meg hele veien. Jeg streifet også borti tanken om at hvis han skulle løpe forbi meg så skulle jeg tviholde på ryggen hans - lime meg fast og ikke slippe!!! ...og til en forandring så slapp jeg å gå over på plan B!!!

En god stund etter jeg hadde passert ballong-mannen så hørte jeg han snakket bak meg, oppmuntret og fortalte hvordan de skulle ha korte, raske steg opp bakken så det gikk litt fortere... Etter hvert forsvant stemmen og jeg fortsatte fremover... Da jeg rundet på 5km så jeg at jeg hadde passert på under 25min. Jeg lå an til pers!! Nå var det bare 5km igjen. Løypa svingte opp til høyre etter drikkestasjonen og der ble det tungt - det virket som det var lenger mellom kilometerne og etter 8 km forsvant alt jeg hadde lært om teknikk... Det eneste jeg tenkte på var å holde hodet oppe - se fremover så kroppen fikk oksygen. Fokuserte på jevn pust og lot bena bare gå fremover... så lenge de gikk fremover og ballong-mannen lå bak meg så skulle jeg klare det!!! Jeg så på klokka og begynte å telle 100-metere... 18 igjen...

Da vi kom ned på hovedveien igjen sto det skilt for hver 100meter. Det var nå under 1 kilometer igjen. Ikke hørte jeg noe til ballongmannen heller... Jeg løp og løp og det ble lenger og lenger mellom hver 100meter føltes det som... men jeg kunne ikke slakke ned - måtte kjøre på nå. Det var det jeg skulle i dag!! Så kom siste innspurt - bakkespurt!! Jeg løp til jeg nesten ikke hadde pust igjen og kom meg i mål. Klokka ved mål sto på over 50 minutter så jeg skjønte ikke hvorfor ikke ballongmannen hadde passert meg, men så slo det meg at det var jo start-klokka - ikke når jeg startet... :) Hadde jeg klart det likevel? Jeg fikk medaljen og en kopp sportsdrikke før jeg ruslet ned mot hallen hvor sakene våre sto. Når jeg kom på utsiden stoppet jeg og bare sto og kikket tomt ut i lufta... Måtte bare hente meg inn litt igjen... Hadde jeg løpt under 50 minutter? Kunne jeg se 4-tallet?? Hadde JEG klart det??

Jeg ruslet inn og hentet næring og mobilen. Når jeg kom ut igjen fikk jeg en kar til å ta et bilde av meg med medaljen min før jeg gikk opp til målområdet... Der traff jeg på ei av de andre jentene som lurte på hvordan det hadde gått. Da gikk jeg inn på loggen på klokka og så den sto på 49,5noe og den hadde jeg jo stoppet litt etter jeg hadde kommet i mål... Utrolig!!! Snart kom hun andre i mål også, dessverre hadde kneet slått seg vrang, men alt i alt var alle fornøyde med løpet. Vi var alle enige om at det var en fin løype, akkurat passe vær og et flott arrangement!!

Etter en kort fotoshoot gikk vi inn for å skifte klær, ny fotoshoot også var det bare å kaste seg over boller, smultringer og kaffe'n:) Tusen takk til baker Narum!!

Mens vi gomlet boller så vi noen kjendiser også var det tid for å reise hjem.. uten å kjøre på den lille grusveien:)


Jeg kom i mål på tiden 49.36, en ny pers med 2.37 minutter!! Plass 165 av 373 damer og plass 24 av 64 i min klasse. Jeg var strålende fornøyd og kan virkelig anbefale dette løpet!!

Her fikk vi t-skjorte, løpesokker, startnummer med fullt navn, klubb og gruppe. Vi fikk en utrolig stor og flott medalje og baker Narum stilte med boller og smultringer. Før start og etter målgang kunne man oppholde seg i hallen hvor det var satt opp benker og bord. Løypa gikk på landlige småveier og var ikke tung - men ei mil er tross alt ei mil - lettløpt eller ikke... man må gjøre jobben hele veien...
-----------------------------------
Jeg vil også nå sende en stor takk til alle som tror på meg - de som sier jeg KAN. De som ber meg kjøre på og gir meg selvtillit og guts til å kjøre på helt fra start... De som oppmuntrer og ønsker lykke til før konkurranser... Dere skal vite at jeg tenker på dere og setter utrolig stor pris på tankene og ordene jeg får...TAKK!!!!