Treningen begynte og gjennom året ble det mange oppturer særlig med svømmingen, men også et utall med nedturer.. Var det dette jeg egentlig ville? Tårer og fortvilelse - dette var noe av det dummeste jeg har meldt meg på!!! Bjørnen oppmuntret og sa at det klarer jeg så fint atte... Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg lastet ned skjema for avmelding.. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg tut-grein fordi jeg trodde at jeg ikke skulle klare det.. Det har vært en berg-og-dalbane uten like!!!
Jeg spurte alle jeg kom over: Hvor mye må jeg trene for å klare å fullføre en ironman 70.3 og fikk aldri noen konkrete svar... Jeg hadde hørt om flere som hadde trenere på nett, men de snakket engelsk og da skjønner jeg jo ikke noe likevel så det utgikk.. Når jeg satt der og googlet så kom jeg over to triathlon-trenere i Norge, en mann og ei dame. Jeg valgte å sende en meding til damen... Det er vel det smarteste jeg noen gang har gjort. Damen heter Kristin Lie og er den mest positive, oppmuntrende damen jeg kjenner i hele verden!!!! Jeg fikk et treningsprogram og en matplan - jeg fikk en forståelse av hvordan jeg skulle spise og hvordan jeg burde trene. Jeg fulgte det så godt jeg kunne og tilpasset det til livet mitt... Oppturer ble delt og jeg fikk tilbakemeldinger om at jeg var flink og dette gikk veien!! Nedturer ble delt og jeg fikk tilbakemeldinger om at jeg var flink og at så lenge jeg gjorde så godt jeg kunne så var det godt nok - og gjennom hele vinteren og våren har hun sagt: du kommer til å smile hele veien i Haugesund... He he, må vel inrømme at jeg ikke trodde det - da dette er en såpass voksen distanse og om jeg skulle klare det så er det vel mer grimaser enn smil... Fordelen med Kristin var at hun coachet meg mot MITT mål og ikke pepret meg med økter og mat som proffene har, men økter/mat man kan leve normalt med.. Utrolig bra!!! Det har vært GULL!!!
Jeg har også tenkt at når dagen var over skulle jeg bare skrive om baksiden av medaljen, da jeg til tider syntes den var så mye større enn forsiden - men sånn ble det heldigvis ikke... Noen opplevelser er så store at de overskygger alt det som har vært...
Målet mitt var å fullføre på maxtiden 9t - dette ble endret til 7t... og sånn gikk det gjennom vinteren/våren - 9t - 7t - klarer ikke - 9t - 7t - klarer ikke... Siste målet var å fullføre svømmingen!!
Først svømmingen - her har det vært en enorm utvikling gjennom året.. Fra å holde meg i kanten og koke poteter (blåse ut av nesa under vann), til å lukke opp øynene inni svømmebrillene (ja, veien har virkelig vært lang) for så å filme crawl for å se på teknikken. Her er vel det området jeg har opplevd mest oppturer og mestring!!! Her kan jeg ikke annet enn å takke Tom Remman og Bjørn Skollerud som kjørte helg-kurs i svømming!! Jeg lærte så utrolig mye som jeg har brukt flittig gjennom vinteren. Det har også hjulpet på å ha en Bjørn som har vært aktiv svømmer i sin ungdom og som hadde kunnskapen og kunne se hva jeg øvde på, forsto det og kunne korrigere etterhvert som jeg tok et steg videre. Jeg ble faktisk riktig så flink og fra å knapt kunne svømme 25m i strekk til å kunne svømme 1200 i strekk er jo riktig så bra!!! ...også kom utesesongen... Dammen (ca 150m x 100m) som hadde vært så trygg ble byttet ut med havet og større vann... Det funket dårlig.. Jeg turte ikke svømme lenger enn noen meter ut... Flåter på badestranden har alltid vært for langt ute.. Var der vel et par ganger som liten, men var alltid redd og ville inn igjen.. Skulle IM ende her?? Jeg hadde meldt meg på Østfold tri og trodde jeg måtte avlyse her da jeg bare ikke klarte å svømme utover!! Lørdag, 8 dager før IM, dagen før Østfold, bestemte jeg meg og svømte utover mot en bøye. Det regnet og bølget, men jeg svømte - og det gikk helt fint. YES!! Da hadde jeg svømte 20m utover og målet med Østfold var å svømme rundt bøya uansett tid.. og det gikk så utrolig bra!! Da var jeg klar for IM og målet der ble da å klare svømmingen - om jeg ikke rakk det på cut-tiden 1.10t så hadde jeg ihvertfall tøyd enda en grense og var veldig fornøyd!!!
Sykkel - her hadde jeg en medalje fra Styrkeprøven - jentetråkket, Hamar-Oslo 13 mil i 2009. Vi brukte å sykle 6-8 mil på tur så dette skulle jeg fikse. Dette skulle jeg klare på 3.30-3.45 ca. Jeg hadde en hybrid sykkel. Vanlig styre med bar-ends for variasjon og racerdekk og kombi-pedaler. Dette var flott da jeg måtte ta ut beina av pedalene leeeenge før hver eneste mulige hindring, som rundkjøring og steder vi hadde vikeplikt. Denne sykkelen hadde jeg hatt i ca 11 år. Jeg hadde hørt at det var greit å "slappe av litt" underveis i en tempobøyle, men det var litt voldsomt for meg så jeg invisterte i en racer med bukkestyre! Jeg var strålende fornøyd da jeg hadde turt å ligge ned i bukken:) Jeg kjøpte meg også nye sykkelsko. Flotte, fancy med karbon under.. Fikk et godt tilbud så da måtte man jo slå til. Da fikk jeg et nytt "problem"... Jeg fikk fort vite at jeg ikke hadde hatt landeveissko før visst.. Det var god såle med mye mønster i de, men de nye var helt glatte og kombi-pedaler utgikk.. Jeg har øvd på å ikke ta ut beina om jeg ikke må og erfart å velte i det to biler hadde stoppet så jeg skulle gå over veien.. Sliter fortsatt den dag idag med å komme meg på og av sykkelen sånn i full fart.. men øvelse gjør mester:)
Løping - jeg brukte å løpe 8-10 km, men 21 hadde jeg aldri løpt. Testet en gang og kom 18km før jeg var så tom at jeg, i frykt for å besvime, løp hjem.. Meldte meg på Kystleden hvor Bjørnen skulle sykle bak den bakerste så med selveste tryggheten i ryggen løp jeg kystleden på tiden 2.22 og var strålende fornøyd:) Jeg løp også en halvmarathon i juni 2013 med mål om å løpe hele veien og det klarte jeg på 2.06.
Jeg hadde gjort jobben og fredag 5. juli dro vi avsted mot Haugesund. Denne siste uken var første gang jeg virkelig kunne si at jeg gledet meg.. De siste 4 ukene hadde jeg vært syk i 2 og hatt ei uke som jeg var fast bestemt på å ikke delta pga svømmingen.. Denne siste uken var det et par økter og ordne alt praktisk som å finne hvilken neglakk jeg skulle ha på, kjøpe kjole og champi's.. :)
Fredagen var det registrering og shopping på ironman shoppe'n og 2xu shoppe'n:) Jeg fikk også pakket de 3 posene som blir utlevert i skiftesonen når man kommer inn fra svømming og løping og i mål. Det var også pastaparty og der dukket selveste "the man" Dave Scott opp *sukk* http://en.wikipedia.org/wiki/Dave_Scott_%28triathlete%29 Når vi litt senere var på butikken sto han foran oss i køen.. He he - følte meg som en fjortis som så en kjendis for første gang.. Var litt kult da;)
Lørdag var det pre-race og salen var full !! Dette var stort !! Shit.. hva har jeg gjort... Vi dro ut for å sjekke sykkel-løypa for å komme litt på avstand fra det hele... Den gikk oppover hele veien gitt.. Tiden på sykkel ble justert opp til 4t... OM jeg fikk sykle da, jeg skulle jo svømme først så fikk vi se hvordan det gikk... Vi var i skiftesonen og sjekket inn sykkel og dette var strengt. Her kom en frivillig og fulgte deg til plassen, informerte om skiftesonen og fulgte deg ut igjen - her var det ingen som fikk virre rundt alene.. Jeg gikk en omvei på vei ut for å telle opp og finne noe å se etter for å finne igjen sykkelen. Da var alt på plass og det var ikke mer jeg kunne få gjort... Kvelden kom og vi skulle ut å spise og mens vi ventet på at de skulle åpne møtte vi mor og far til Ingrid og spiste en hyggelig middag med de:) Det var deilig å slappe av og ikke tenke på alt som skulle skje dagen etter...
 |
| På vei til skiftesonen for å sjekke inn sykkel og levere posene |
Vi stilte oss i kø - 700 mennesker skulle ned til start samtidig. Når vi kom ned til vannet gikk jeg utti - la meg på rygg for å få litt vann i drakta og svømte et par tak både bryst og crawl før jeg gikk opp og stilte meg bakerst i rekka... Speakeren skravlet og klokken tikket mot 08.00... Nasjonalsangen spilte opp og det ble høytidelig (var NM også) Jeg var fortsatt ikke nervøs, bare gledet meg!! Vannet var sjekket ut dagen før og det var ikke skremmende i det hele tatt!!! Jeg svømte utover og etter noen meter var det ei som ristet på hodet og svømte i motsatt retning, hun klarte det ikke.. En mann på høyresiden ropte om hjelp og ble hjulpet.. En mann på venstresiden ropte og ropte om hjelp og jeg vurderte å svømme bort, men så at andre var på vei så jeg svømte videre. Hele veien hørte jeg speakeren og når jeg kom i enden av vannet var jeg før skjema.. Svømte litt bryst over vann, litt under vann og litt crawl. Kikket meg rundt og koste meg - dette var jo flott!! Jeg så noen som svømte rygg på kryss og tvers og ei som svømte crawl som en fisk på land litt hit og litt dit.. Sikker på at hun hadde tatt 20 tak, mens jeg tok 4 bryst-tak og kom like langt... Jeg kikket meg bakover og så at det var flere bak meg... Ned neste lengde og neste pulje skulle starte.. Jeg var ca halvveis og hadde bare brukt 20 min!! Svømte opp igjen og på vei ned siste lengde smilte jeg til og med under vann!!! Jeg var så lykkelig - dette gikk veien!! Jeg skulle få lov å sykle også!! Kom opp på land og var så høy på meg selv at jeg bare gikk oppover mot skiftesonen - high-five'a unger og stoppet for at Bjørnen skulle ta bilde:)
Da jeg kom inn i T1 spurte jeg hva klokka var og de svarte: "kvart på ni, skal jeg hjelpe deg med våtdrakta?" YES!! Nei, det trenger du ikke - jeg har god tid jeg.. Jeg har svømt så bra skjønner du... Fant posen min og gikk inn i teltet hvor man skiftet fra svømming til løp. Masse frivillige som hjalp til og ei ved siden av meg var super stressa og redd og spent og alt:) Han frivillige bare flirte og oppmuntret. Så spurte han om jeg trengte hjelp.. Nei, jeg har så god tid at det skal du ikke tenke på.. Posen min var omhyggelig pakket og hver ting skulle ut i sin rekkefølge så verden ikke skulle gå under da planer og forutsigbarhet er en stor del av min verden... men sånn gikk det ikke, den frivillige var så hjelpsom og tømte alt utover.. Jeg plukket en og en ting fra bakken så det gikk fint denne gangen:) Jeg tok inn inntrykket av å sitte der i teltet og når jeg ruslet mot sykkelen min så var det ikke mange sykler igjen.. Jeg hadde gjort jobben med plasseringen og visste nøyaktig hvor sykkelen min sto!!! Jeg kom meg ut av skiftesonen hvor jeg hadde brukt nesten 9 minutter, men jeg hadde jo en evighet da jeg svømte på 46.10 - noe som var helt utrolig!!! Jeg som for bare en uke siden ikke turte svømme 50m ut i vannet engang og som ikke trodde jeg skulle rekke tidsfristen hadde bare brukt 46.10 minutter!!!!! SYKT!!! :)
 |
| Tror kanskje jeg var den gladeste ut av vannet... |
 |
| Smilte for meg selv også |
Første kneika gikk jeg, så festet jeg den ene pedalen, mens den andre bare sklei av.. Det ble til at jeg kom meg opp ved å bruke "sparke-sykkel-teknikken" ;) Når jeg kom opp kom jeg meg på sykkelen. Det regnet så jeg var mer pysete i bakkene - brillene var også våte så jeg så ikke så mye, men det gikk ihvertfall fremover:) Svosj svosj - det ene platehjulet etter det andre kom forbi (dette var mannfolk fra andre pulje som startet 20 min etter oss..) Etter 2 mil hadde jeg planlagt do-besøk da svømming alltid gjør noe med blæra... ;) Hun ene frivillige pusset brillene min også var jeg klar for å dra videre:) Det sluttet etterhvert å regne... Naturen var nydelig og det var så mange som heiet.. Jeg har ikke sett makan!! I hver en innkjørsel satt folk.. noen alene, andre med hele slekta og nabogåre'n :) De hadde bjeller, tuter og flagg!! ..og det var ikke sånn at de sa heia en gang og viftet litt med flagget, neida - de heiet av full hals!!! En ubeskrivelig opplevelse som må oppleves for å forståes... Jeg smilte og smilte... Jeg drakk og "spiste" (flytende næring for syke mennesker innkjøpt på apoteket) En flaske tilsvarer 2 brødskiver og et glass melk. Dette var selvfølgelig nøye testet på forhånd!!! ..og på 5 mil gikk jeg utenfor planen og grabbet til meg en halv banan:) Dette gikk strålende - oppover og nedover, blandt bønder, kuer, geiter, vær og sau og i en bakke sto selveste reven (utstoppet) med det norske flagget... Alle de oppoverbakkene forsvant som dugg for solen - Kristin hadde rett igjen, løypa var værre fra bil enn fra sykkel... :)
 |
| Strålende fornøyd, nettopp syklet ut av skiftesonen |
Jeg løp rolig nedover, fortsatt var jeg i god form og hadde på langt nær nådd bunnen - dette gikk jo strålende!!! Fulgte de hvite pilene og løp under en undergang helt alene... var dette riktig vei da.. Hva om de pilene hørte til noe annet? Så så jeg masse løpere og tenkte at jo, dette var riktig vei.. også så jeg skiltet med 11 km og folk hadde strikker på armene... Åååhhhh neeeeiiiii.. nå har jeg løpt feil vei!!! Jeg har jo ikke noe som kan ligne på en retningssans engang... Er det da dette som skal ødelegge IM for meg?? Skal jeg si ifra til noen.. skal jeg ikke.. hva gjør jeg??? Jeg fortsatte å løpe og ble så lettet da jeg så 2km skiltet!!! Jeg hadde løpt riktig - jeg hadde 19 igjen... Jeg tenker ikke 19 km, men deler løpet opp i 21 deler frem til 14, da er det 3 deler og 1 del er gjennomført - to igjen og når jeg kommer til 1mil skal jeg bare løpe en mil og det har jeg gjort så mange ganger og det er jo lett... så da er det 10 deler igjen:) Komplisert? Funker for meg;)
Jeg jogget rolig - drakk en slurk vann/energidrikk på hver eneste stasjon og når jeg drakk vann helte jeg resten av glasset over hodet (ikke varmesterk nei..) Jeg skulle ikke gå varm!! Ned på brygga var en opplevelse.. Det var som å gå i 17.mai tog!! Folk heiet og jublet og ungene strakk ut armene for en high-five... wow.. for en opplevelse... Jeg fortsatte å smile...
 |
| Jeg fløy ikke, ikke enda - smilte fortsatt.. |
 |
| Fortsatt smilende med en runde igjen |
 |
| Jeg innser at jeg klarer det og smilet kommer snikende.. |
 |
| Innen jeg springer i mål smiler jeg som ei sol igjen.. |
I am an IRONMAN 70.3 !!
...og hva tenker man i ettertid? EN GANG TIL - dette var morro!!!! :)Etterpå var det feiring...og den foregikk i to dager til ende... :)
 | |
| Champagne og jordbær på verandaen før vi gikk ut for å spise |
 | |
| På vei tilbake til hotellet for champagne og jordbær på sengekanten |
 |
| Trolljuv ved Åkrafjorden #never coming off... |
 |
| Champagne (uten bobler) i plastglass og nistepakke på Røldal-fjellet |
 |
| Snø fant jeg også #never coming off.. |
 |
| Var to utlendinger som satt og ventet på at sauene skulle gå ut av veien... Det måtte en ironman til for å få de ut av veien!! På gamleveien over Haukeli |
Kvelden idag ble rundet av med siste rest av champagne og i morgen er det hverdag igjen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar