Tuddal triahlon 2013

I strålende sol kjørte vi oppover mot Tuddal for å delta på Tuddal triatlon. Gubben skulle være dommer der. Jeg hadde hørt rykter om 23 grader i vannet og at man da ikke kunne ha våtdrakt - så da hadde jeg blitt tilskuer... eller, kanskje jeg hadde prøvd.. tror kanskje ikke det.. Veldig usikker.. Uansett skulle vi ha en fin tur!!

Vi skulle overnatte med resten av dommerstaben og co på ei hytte som lå vegg i vegg med skiftesonen. Da vi kom frem var det bare å finne frem maten! Spiste en veldig god kveldsmat og klarte å komme meg i seng til rett før 22. Det var nok litt i seneste laget, men litt hyggelig skulle vi jo ha det også der sola gikk ned over svømmetrase og skiftesonen..

Utsikt fra terrassen

Svømmetraseen sett fra mål

Dagen etter våknet jeg 06.15 og var skrubbsulten som vanlig. Listet meg forbi en sovende på kjøkkenet for å komme til badet, men måtte ha frem kjølebagen som var satt på innsiden av der han sov så da våknet han.. sorry.. Satte meg ut på verandaen og spiste 3 skiver med syltetøy og så sola komme nedover fjellene.. Fortsatt var det stille på området.. Morgenstund er gull:)

Etter hvert kom det flere og flere og vi tuslet opp til registreringen.. Her gikk vi forbi to "kraftige" mannfolk som snakket om barne-størrelser på t-skjortene.. Det viste seg at de kun hadde M og L på skjortene;) Vi fikk også en drikkeflaske.

Så var det tid for å sette opp skriftesonen. Når det er valgfri plassering har jeg en ide om hvor jeg skal ha sykkelen min og fant plassen. Satte opp alle tingene og gikk igjennom hvordan jeg skulle gjøre T1 og T2 flere ganger for å være sikker på at jeg ikke hadde glemt noe. Denne gangen skulle det gå unna - ikke noe sommel!!

Jeg var klar!! Det skulle kjøres fra start til mål!! Målet var 1.30, men trodde vel reelt sett at jeg skulle komme inn på 1.35-1.40 ca.. Treneren min, Kristin Lie, hadde andre tider - og hun fikk rett!!
Jeg var faktisk i skikkelig konkurranse-modus og det var deilig!!! De andre triatlonene har vært for å prøve triatlon, tørre å svømme utover og fullføre med et smil... Nå var det alvor!!

Med våtdrakta under armen jogget/gikk jeg bortover mot svømmestarten (1km unna). Når vi kom ned til vannet tok jeg på våtdrakten og gikk uti for å få litt vann i drakta og gjøre et par ting jeg bare må før start.. nei, det er ikke å tisse;) Vi måtte opp igjen for å bli telt også var det uti igjen.. Ble brått usikker på om det var vann start eller ikke.. Starteren ba oss trekke litt  utover i vannet og da trodde jeg det var vann start og var klar for å finne meg en plass bakerst!! ..men det rakk jeg ikke for plutselig tutet det og vannet fosset rundt meg! Det var faktisk gøy!! Jeg svømte på.. Kjente armer og bein rundt meg og sparket borti noen selv.. Jeg svømte mitt løp og var ego i vannet! Ikke usikker, ikke skummelt - bare gøy!! Det gikk fort nedover (fort er et relativt begrep).. Jeg svømte forbi flere og noen svømte på kryss og tvers.


Joggende på vei til svømmestart med våtdrakta under armen

 Da jeg gikk opp av vannet hadde jeg ikke tid til å se meg bakover så overraskelsen var stor da jeg så at jeg hadde kommet opp av vannet som nr. 24 av 67!! Jeg tok av hette og briller mens jeg løp og tok av våtdrakta ned til livet. Kom til plassen min og gjorde akkurat som jeg har øvet på - ikke mer, ikke mindre!! Tok sykkelen og bare løp ut! Etter et par meter på sykkelen tok jeg meg i å tenke: Hva skjedde?? Svømminga gikk så fort og jeg hadde ikke tenkt en ekstra tanke i skiftesonen!! Sykt - ikke en eneste ekstra tanke!! I ettertid ser jeg at jeg hadde gjort jobben i T1 da jeg hadde 4. beste tid av damene der! (av 15stk) Øvelse gjør mester!

Fokus i T1 - av med våtdrakta!!

Syklingen gikk i perfekt terreng for meg - ingen bratte nedoverbakker!! Jeg kjørte på og irriterte meg over noen mannfolk som tydeligvis var med i et sykkelritt da de lå i felt og dro forbi meg.. Det varte helt til de fikk advarsel av dommeren!! Jeg trodde jeg lå ned i bukken, men når jeg så ei annen som holdt på en annen måte fikk jeg en aha-opplevelse - jeg skulle holde et helt annet sted for da kom jeg lenger ned. Jeg byttet grep og fortsatte i god fart. Jeg hadde fått noen tips til løpet av min fantastisk flinke trener og gjorde som jeg hadde fått beskjed om. Jeg brøt også en ny barriere da jeg ikke klikket ut skoene på vendingen nede - og der rundet vi to ganger!! Oppe klikket jeg ut et ben da det var gjerder og publikum - ikke kult å velte der.. ;)

Før jeg byttet grep... Utrolig fin sykkel da med røde dekk og matchende flasker! :)

Jeg kom inn i T2 og på plassen min sto en campingstol! Jeg bare kjørte sykkelen i stolen og på plass på racket, var like fokusert som i T1 og løp ut. Jeg hadde fått tips om å ta med drikke ut så jeg tok på meg drikkebelte med halvfull flaske. Det var lurt! Planen var å hive det underveis, men det er så godt å løpe med at det gikk fint.

Bakken sugde!! Beina var gele og jeg kjente jeg begynte å gå tom! Flaks for meg at jeg hadde tatt med belte for oppi der hadde jeg en gammel, halvspist bar! *lykke* Kløp av et par små biter som jeg la i munnen og det gjorde godt! Fortsatte oppover og oppover.. Da jeg har øvd på overganger tenkte jeg at beina kom seg etter hvert.. men neida... Da slo det meg at jeg har jo bare feiret Ironman i 3 uker til ende.. kanskje jeg skulle trent litt også?? Ja, ja - bare å fortsette..

Jeg kom til en oppoverbakke og gikk i samme tempo som to som jogget og fikk hentet meg inn litt igjen. Dette er nok den tyngste 5km'ern jeg noen gang har løpt!! Jeg kom ut på asfalten igjen og kom til en liten bakke hvor det sto: Hold ut, Nico! malt i asfalten for lenge siden.. Tankene mine gikk til ei som sleit i oppoverbakkene på Østfold, men som ikke ga seg - hun kaller meg Nico;) Jeg tok det til meg og fortsatte joggende opp bakken. Nå var det bare 1 km igjen til mål og det var nedover på asfalt - den kilometeren var lang!! I det jeg svingte inn på oppløpet sto gubben der og jeg slang fra meg løpebeltet så han kunne ta det med... men så innså jeg at han er jo dommer og forsøpling er ikke lov... Jeg bare ropte til han "jeg forsøpler vel ikke nå"? Heldigvis var han bare dommer på sykkeldelen og jeg var ikke i serien så da gikk det greit.. men jeg lærte noe da!! ALT man tar med seg må man ha med hele veien rundt.. Dette gjelder til og med ting man skal hente etterpå som flasker, klær og til og med om man glemmer å ta av hjelmen i skiftesonen og legger den rett på utsiden av sonen...

Så var det inn på oppløpet, prøvde å gi på litt, men tenkte at det var for langt. Ei dame kom opp på siden av meg og jeg gjorde et forsøk, men etter 3 steg kunne jeg bare gi opp.. Hodet ville, men beina hadde fått nok!! Jeg hadde faktisk ikke en eneste energi igjen i beina!! Da jeg gikk over mål var jeg ferdig!! Det var en utrolig god følelse!! Jeg hadde gitt alt jeg hadde for første gang og, som Kristin hadde sagt på forhånd, så kom jeg til å knuse mitt hårete mål på 1.30!! Jeg kom inn på 1.27.25!! YES!! Det var 19 påmeldte damer i sprint-distansen så jeg hadde også et mål om et singel-tall plassering og det klarte jeg med en 7. plass!!

Jeg er utrolig stolt over det jeg klarte og hvilke tider jeg hadde hatt på sykkel og løp (på tross av tung løype) og ikke minst i T1. Nå vet jeg hva jeg må trene på videre for å spare et sekund her og der:)

Etter en dusj og mat satte jeg meg på verandaen med en iskald Sommersby. Det holdt med en halv flaske så ble korken satt på og satt tilbake i kjølebagen:) Det skal ikke så mye til...

Etter sprinten var det olympisk distanse hvor også triatlon-serien deltok så her var det inspirasjon i massevis!! Heia Kari og Mette - dere er gode!!


Mette P. Moe - 1.plass

Kari F. Lingsom - 2. plass

Dagen ble avsluttet med middag på Stavsro (ørret, poteter, salat og grønnsaker!! mmm...) og en rusletur litt oppover mot Gaustatoppen i kveldssola med kjæresten... Etter hvert kom de som var med i Norseman crew race en etter en... Vi kjørte ned til krysset og stoppet - her kom det en gruppe med familie og venner av en deltaker. Vi ble med og delte spenningen - svart eller hvit skjorte? ..og gleden - svart skjorte!! Familiemedlemmene var stolte og fortalte om løpet hans og viste bilder!!

Nedover i bakken møtte vi på de to siste, tutet og ga de tommel opp ut igjennom bilvinduet... Jeg vet selv hvor mye det betyr da folk heier så jeg håper det hjalp i et lite sekund på vei opp mot toppen etter 3800m svømming, 18 mil på sykkel og ca 32 km av 42 gjennomført!! Imponert!

Andreas Spak med support og familie