Oslofjorden maraton 2013

Det er torsdag og jeg får se en invitasjon til et maraton. Distansene er både hel og halv og medaljen er utrolig fin. På den tiden er jeg inne i en langkjøringsbolk i forhold til treningen mot IM så det passer jo fint. Det er kun plass til 50stk på hel og 50stk på halvmaraton - løypa er ikke merket, kun gps/kart og det er ikke support underveis.

Det første som slår meg er at om vi får utdelt gps koordinater og skal løpe på de så kan jeg bare gi opp før jeg har begynt. Selv om det til tider ikke virker sånn i forhold til hvilke arrangementer jeg melder meg på så  har jeg ihvertfall såpass selvinnsikt at da hadde jeg nok ikke kommet i mål ihvertfall. Lysten til å være med er fortsatt stor så jeg spør arrangøren om man må ha gps eller om det holder med kart - for planen da er at jeg kan jo spørre underveis også er jeg kjent mellom Holmestrand og Horten så det skal jeg kunne klare. Tilbakemeldingen var at det holder med kart og vips var jeg påmeldt.

Etter 2 uker med sykdom og lite trening er jeg vel ikke veldig optimist, men etter erfaringen fra Holmestrand maraton i forhold til forventninger så satte jeg meg et mål om å løpe hele veien. Plan B var å jogge 9 min og gå i 1 minutt, som jeg har gjort flere ganger når jeg har trent langkjøring. I mål skulle jeg:)

Denne maraton'en skulle foregå kun to dager etter at den var lagt ut og det var ikke så mange påmeldte. Vi var faktisk bare 7 stk. Vi var 4 på halvmaraton og 3 på hel. Det var fint, tenkte jeg og strategien ble: da kan jeg nok prøve å henge meg på de som skal løpe hel maraton for de løper nok ikke så fort siden de skal løpe så langt!!!

Lørdagen kom og jeg troppet opp med godt mot. Vi fikk utdelt medaljen og medlemsskap i Kondis ved oppmøte og resultatene skulle vi bare sende på epost til arrangøren. Når vi står der og venter på sistemann innser jeg jo at de fleste som står der er ihuga langdistanseløpere.. noe jeg ikke er.. Han ene foreslår 2t som et mål på halvdistansen og jeg sier at joda, det klarer vi sikkert.. (Det har jeg ikke gjort før så det klarer jeg sikkert - ref. Pippi) Jeg mumlet noe om 2.22 på Kystleden i fjor og kjente jeg gruet meg litt...

Så kom sistemann og det første de sa til han var at han ikke hadde noen som kunne løpe så fort som han i gruppa og lurte på hva han tenkte om det.. Joda han var ikke kjent og ville bli med på en rolig tur. Rolig tur er forsåvidt et rellativt begrep..

Vi satte igang og tempoet var greit syntes jeg.. litt for sakte for maratonløperne så de forsvant sammen med taktikken min om at de som skulle løpe så langt løp nok ikke så fort... Vi 4 holdt sammen hele veien selv om tempoet sikkert var for lavt til tider i forhold til målet på 2 timer og det de andre vanligvis presterer på.

Når vi kom til Nykirke virket ikke kneet lenger, lam fra låret til leggen kjentes det ut som, men kunne jo ikke stoppe for formen var det jo ikke noe galt med og sliten var jeg ikke. Dro fokuset over på teknikken i forhold til hvordan lande på foten.. Hadde skoene med motor og de er ikke lagd for å løpe veldig sakte, sånn at man lander bakpå - da kommer kneet med en gang. Når jeg kom ned på Evighetssletta funket det igjen så det var jeg veldig fornøyd med.

Når vi hadde ca 3-4km igjen var jeg i nærområdet mitt og jeg var fortsatt ikke sliten. Tenkte bare at nå skulle jeg løpe 4 km og det er jo ingenting!! Glemte det jeg hadde løpt. Var utrolig fornøyd og når vi kom nedover mot Karljohansvern med all sin sjarm og museer så plapret jeg i vei. Jugde litt også ser jeg i ettertid da Marinemuseet ikke er europas største, men verdens første:)

Gjennom skogen langs kanalen - vakkert vakkert... Bare opp til ferjekaia nå så var vi fremmme!! Så langt kom vi ikke for Kristian som fulgte med på klokka sa plutselig at nå måtte vi løpe på rekke for nå var vi straks i mål og vips var vi i mål ved Rema.

2.06 var tiden og jeg hadde løpt hele veien uten stopp og var ikke på noen måte så sliten som jeg hadde vært etter Kystleden - ikke var jeg tom heller. Jeg tror strategien min om "ei brødskive ekstra sånn i tilfelle" funker i de fleste tilfeller:) Frokosten var 3 brødskiver og ei skål med youghert og honning ca 2t før start. Oppdaget i seneste laget at vi ikke hadde mer maxim igjen så på flaske ble det funlight med 1 kalori - akkurat nok til å dekke opp for forbrente kalorier underveis det.. Spiste en sqeezy-godt og en halv bar underveis.

Ny pers ble det også med ca 15 minutter!! Ble veldig overrasket over formen og glad for å se at det jeg har gjort i vinter faktisk har gitt resultater:) Jeg har alltid tenkt at fullføre er godt nok på så lange distanser, men nå tenker jeg at det går kanskje an å løpe fortere??

Jeg vant dameklassen da jeg var alene i den klassen, men tillot meg å skryte litt av det da jeg for det første hadde nådd målet om å løpe hele veien og hadde perset med ca 15 minutter!! Jeg var en vinner over meg selv og det er det viktigste for meg... :)