Bøsprinten 2013

Jeg var veldig klar for min aller første triathlon etter å ha trent jevnt og trutt gjennom hele vinteren, men dessverre hadde jeg en liten uke med sykdom før startskuddet gikk... Tenkte likevel positive tanker gjennom hele uka og hadde fokuset mot lørdagen så dette skulle bli gøy!!

Fredagen kom og startnummer ble gitt, jeg fikk 86 og Anja, ei venninne jeg skulle reise dit sammen med, fikk nr. 87. Når vi hadde fått startnummer ble det med ett så nærme.. så virkelig.. så skummelt..

Lørdagen kom og vi dro avsted kl. 07.00 for å være på plass til infomøtet kl. 09.40. Turen over til Bø gikk rasende fort og underveis glemte vi hva vi var på vei til for skravla gikk og det var riktig så hyggelig. Vi ankom Bø rett før kl. 9 og hadde veldig god tid. Vi kjørte til Høgskolen og oppdaget at vi kom jo ikke inn på den parkeringsplassen for den var sperret av til skiftesone. Vi kjørte et lite stykke tilbake og fikk se et skilt hvor det sto "Bøsprinten". Her er det!! Rart det bare er skiltet den ene veien da... Ikke alle som kommer den veien ifra.. Hmm.. Ja, ja, vi kjørte ned og kom til en sykkelsti og i enden var det ei bittelita bru... "Er du sikker på at det er her?" sa 87 "Jepp - helt sikker! Når de har sperret av der nede må de skilte om og da må vi inn fra denne siden.. Det er skiltet hele veien så jeg er veldig sikker" svarte 86... Så da kjørte vi ned da..

Vi fikk registrert oss og hadde nok tid til å henge opp syklene på anviste plasser i skiftesonen.. Idet vi rusler opp med syklene innser vi at det var jo ikke så rart at skiltet bare sto en vei for det var skiltingen til løpetraseen det.. Ikke der bilene skulle kjøre.. Vi fikk oss en god latter:)

Når vi kom opp til skiftesonen var de ikke klare der så vi satte syklene i buskene (for det var frivillige der til å passe på de) også ruslet vi ned til info-møtet hvor også svømmedelen skulle foregå..Vi ble stående å se litt på mosjonsklassen og 86 fikk kalde føtter - shit, det var her jeg skulle svømt... 87 var nok litt mer optimistisk heldigvis:)

En time før det var vår tur hoppet vi ut i varmtvannsbassenget som lå i samme hallen... Der tøffet jeg meg litt og svømte noen lengder crawl.. sånn for å varme opp litt... en time før.. Veldig lurt;) Vi tittet litt på de andre som også skulle gjøre en halv-olympisk tri og mange av de var gode!! Så kom to jenter fra Hønefoss. De hadde ikke vært med på triathlon før og hun ene hadde litt vannskrekk (svømte bryst med hodet over vann) og hun andre hadde ikke løpt 5 km før engang.. Det er tøft gjort å da melde seg på halv-olympisk!!

Så ble det vår tur til å svømme og jeg fikk bane nr. 1 - veldig glad for det da det var en høy kant vi måtte over for å komme opp til tidtakermatta om vi var i en av de andre banene. Jeg slo av en prat med en i samme bane og sa: "godt det er så kaldt i vannet siden du skal svømme så fort da.." "skal ikke du?" svarte han hvorpå jeg svarte "vel, jeg blir ihvertfall varm" :) Vi startet og jeg kjørte bryst - skikkelig på safe'ern.. Hele kroppen dirret i vannet i litt over 50m også måtte jeg bare ta meg sammen og få kontroll på nervene og da ble det gøy:) Jeg hadde bestemt meg for å kjøre crawl den siste lengden og det gjorde jeg - svusj svusj:) Utrolig letta og glad over å ha fullført kjente jeg meg som en verdensmester - nå var konkurransen i gang!! Tiden brydde jeg meg ikke om.. Det var go'følelsen av å ha gjort en innsats jeg ønsket å finne...

I garderoben brukte 86 og 87 usedvanlig lang tid.. Ordne litt her og ordne litt der også måtte vi jo ihverfall ha på litt mascara for det var jo viktig å ta seg godt ut på en så viktig dag som dette:) Alle de andre jentene var ute av garderoben lenge før oss... Når vi ruslet ut lurte 87 på hvor skoene hun kom i var og 86 kom på at hun hadde heller ikke de skoene hun kom i... Hmmm... De sto igjen i garderoben de.. så ruslet 87 inn for å finne de, mens 86 tok ei brødskive... sånn for sikkerhetsskyld;)

Vel oppe i skiftesonen fant vi syklene våre i buskene og nå var det merket hvor vi skulle henge dem. Vi møtte også igjen de to damene fra Hønefoss smilende med offroad-sykler. Andre igjen satt på rulle og varmet opp så her var det god spredning på nivået!! Vi stilte opp på rekke og dro avsted...

5-4-3-2-1 og der var vi igang.. Løypa var grei - en mil frem og en tilbake langs landeveien... Det var et non-drafting tri så da var det bare å holde 10m bak den som syklet foran.. Et par stykker dro forbi meg og forsvant. 87 kom også susende forbi og ei annen jente. 10m ja.. hmmm... kan jeg telle 1001-1002 på lyktestolpene kanskje...? Det gikk greit fremover, men så fikk 87 problemer med kjedet og farten gikk ned.. Hun andre senket også farten, men så dro hun forbi.. Idet jeg passerte 87 så kom DEN flotte nedoverbakken og i bakhodet klang min manns stemme: "slipp deg i bakkene så sparer du litt tid der.. IKKE BREMS" Jeg ga på og det gjorde også hun andre damen.. Imot kom en bil og på høyresiden lå en på rulleski som damen måtte passere.. Jeg kunne bremse og legge meg bak igjen og si at dette ikke var helt forsvarlig - safe litt igjen, eller jeg kunne gi full gass og kjøre forbi og det funket!! Jeg dro forbi, og jeg bremset ikke!! YES - gjett om jeg hadde vunnet en personlig seier! Jeg hadde kjørt full guffe i en nedoverbakke med skoene godt festet til pedalene på en bukkehornsykkel.. *lykke*

Landeveien gikk opp og ned hele veien og hun jeg hadde syklet forbi lå et lite stykke bak hele tiden, var det 10m kanskje, eller 20?? På noen av slettene tok jeg sjansen og la meg ned i bukken.. Litt skummelt først men så bare suste jeg avgårde.. Det føltes ihvertfall sånn.. En ny personlig seier!! Fyttisøren livet var flott der jeg syklet - en nydelig dag med flere personlige seiere - nå var det akkurat det samme hvordan det gikk på løpingen for jeg var strålende fornøyd allerede der og da!!


Så var det jomfru-turen inn i skiftesonen. Der jeg skulle henge opp sykkelen lå en tempo-hjelm rett under så en funksjonær kom raskt bort og hjalp meg med sykkelen:) Av med sykkelskoene - borrelås og knyting, ikke akkurat tri-sykkelsko.. På med de nye skoene og løp avsted. Jeg var riktig så fornøyd som ikke hadde knotet det til med skobytte og syntes jeg var riktig så rask;) Idet jeg løpet ut av skiftesonen kommer hun jeg syklet forbi løpende forbi meg...

Jeg løp opp på siden og hadde tenkt til å bite meg fast der, men jeg bare seig forbi.. Jeg hørte raske fot-trinn bak meg og trodde hun hadde fått opp farta, men neida - det var en mann som nok ikke var på sin 1. runde og flere av de passerte i høy fart..

Beina var gode - skoene var gode - sola skinte fortsatt og jeg løp uten å sjekke puls og tid.. Jeg bare kjente på kroppen hvor jeg burde ligge for å holde 5 km. Jeg snudde meg et par ganger og kunne ikke se henne jeg for øyeblikket konkurrerte med.. Dette var morro gitt:)

Da jeg løp ut på siste runde visste jeg ikke helt hvor mål egentlig var, de hadde sagt noe om en gressplen.. Snakk om å følge med når informasjon gis.. Jeg så en kar litt lenger fremme som jeg bet meg fast i og økte til, så da så jeg hvor han løp og jeg kom i mål!!! Da jeg skulle få av meg startnummer og brikke fra ankelen begynte jeg først å knyte opp skoen.. før jeg tok av brikka - litt over middels sliten ja.. ;) Så var det å vikle jakka ut av startnummeret for den hadde jeg fått halveis av på løpinga og knytt rundt livet..Da utstyret var levert var det å finne litt å spise og se etter 87.

Jeg møtte hun ene fra Hønefoss og hun hadde brutt.. Hun hadde ligget 20 min etter sistemann inn i skiftesonen og regnet med å bruke 40 min på 5km så hun ga opp.. Uansett var det sporty å prøve ihvertfall da!!! Nr 87 kom løpende inn til mål og helt til sist kom hun andre fra Hønefoss - en utrolig innsats!!! Jeg liker de som setter seg litt høye hårete mål - som forsøker ihvertfall!! De som sier "JEG KAN" fremfor de som ikke tror de kan noe.. Noen lykkes og noen lykkes ikke - men de har ihvertfall forsøkt og i utgangspunktet sagt "jeg kan!" ..og når hun først brøyt så gikk hun ikke og furtet, neida, hun heiet på oss hun!! "Heia Horten" hørte jeg idet jeg løp forbi:) Utrolig morro!!

Etter å ha vimset rundt litt i skiftesonen får 86 et lite oppgitt panikkøyeblikk hvor hun har rotet bort mobilen sin og går for å lete.. 87 kommenterer at den ligger i baklommen hennes...*rotehue* Sykler og bagger blir pakket bort og midt på asfalten ligger et par sykkelsko, en hjelm og et par briller.. de tilhører 86... *err'e muli'*

Etter premieutdeling små-sykler 86 og 87 fornøyd til bilen for å sette kursen hjemover - lykklige etter en fin dag i Bø.. De ler litt igjen der de kjører riktig vei ut av området og er veldig glade for at de var så tidlig ute at ingen så de kom kjørende over den lille broen.. den veien som var merket med Bøsprinten..

Dette var min jomfru-tri og jeg er så utrolig takknemlig for alle de som sto bak Bøsprinten. Det var frivillige overalt og bra med informasjon hele veien for en flunka nybegynner - det var godt skiltet/merket (bortsett fra siste parkeringsplassen hvor 87 løp feil en gang, men ble ropt tilbake av en annen deltaker) Funksjonærer ute i løpe-løypa ropte: "Heia Vilde" hvorpå 86 febrilsk tenkte: kjenner jeg deg?.. Så kom smarta på at de satt med lister og telte runder.. :)

Jeg gjorde så godt jeg kunne utfra mine forutsetninger. Jeg vant over meg selv da jeg brøt noen barrierer. Tidene mine ble:
Svømming: 16.48
Sykling: 45.12
Løping: 25.54
Totalt: 1.28.59
...men tidene er ikke så viktige - for jeg gjorde så godt jeg kunne, gjorde en iherdig innsats og er veldig fornøyd med dagen!!