Idag fikk jeg nyss om at ei superpositiv jente som har trening som en stor del av livet sitt skulle opp dit - impulsivt sendte jeg en melding og spurte om å få bli med og det kunne jeg:)
Tidligere parkerte vi et par km unna og jogget rolig ned - kjørte intervallene og jogget rolig tilbake... men det var dengang da... Nå var det ingen kjære mor nei.. Vi parkerte på samme sted også var det bare å henge på.. Jeg øynet et håp om en bitteliten pause da skolissa hennes gikk opp, men neida, den kunne hun vente med å knyte så her var det bare å henge på... Jommen sa jeg oppvarming - stakkars komfortsone-kroppen min fikk jo sjokk den!! ...noe den har veldig godt av noen ganger!! :)
Så kom vi frem til bakkene.. Jeg mumlet noe om 5 ganger med skjønte fort at her var det bare å kjøre 6 ganger.. Jeg prøvde også å si noe om rolig jevn start og tenkte at jeg ikke ville ikke ha negativ split - må ha overskudd etter økta - avslutte sterkt.. men når vi var igang så kom startnummer-hue mitt på og jeg kjørte bra alle 6 rundene, ikke klin-max, bortsett fra runde 5 som jeg testet å løpe hele veien opp.. Det må jo være målet på slutten av sesongen og kunne jogge 5 runder opp uten å måtte gå midt i trappa der trinnene er høyest..
Når vi var ferdige jogget vi i godt driv tilbake til bilen. Her er det jevn stigning oppover, men trur du vi jogget roligere... Neeeeidaaa.. det kunne jeg bare glemme.. Her var det bare å finne frem pusten og la bena gjøre jobben hele veien tilbake.. Vel fremme på parkeringsplassen gikk jeg en runde for å få ned pulsen og vips var jeg glad igjen - ekstra glad faktisk!! Sola skinte i kapp med smilene våre over at vi hadde fått oss ei god økt!! Tenk at noe som gjør så vondt mens det står på kan gi sååå mye glede i ettertid - ikke skjønner jeg det, men jeg smiler fortsatt... Jeg tror det er det som kalles treningsglede... :) :) :)
www.fitfocuse.blogg.no - her er link til bloggen hennes:) Det er en allsidig blogg med masse bilder - kan anbefales:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar