Jeg kom vel inn i "krisetiden" for et par år siden da jeg sånn uten videre meldte meg på en halv ironman (1900m svømming - 90km sykkel og 21km løp) uten å kunne svømme annet enn bryst med hode over vann og var vel litt over middels engstelig for å svømme langt ut i sjøen, i svarte vann og i midten på svømmehallen... Aldri hadde jeg løpt 21km heller... Men jeg klarte det jeg!! To år på rad faktisk, men som kjent så er alle gode ting 3 og da blir jeg med i Haugesund i år også!!
Ut av de 3 grenene så er det løping som ligger mitt hjerte nærmest og jeg ville prøve og se om jeg kunne klare å løpe en full maraton! Første påmeldingen var til Bremen i begynnelsen av oktober 2014 - men det utgikk av flere årsaker. Neste påmelding var på Fredrikstad maraton 25. oktober 2014. Der løp jeg og et knippe andre mennesker ut en time før offisiell start (for de som skulle bruke over 4t og ønsket å ha litt god tid) Det ble et vellykket løp og maraton-gnisten ble tent. Dette ønsket jeg å gjøre flere ganger!!
Nå er det jo sånn at når man har gjort noe så ønsker man å dra det litt lenger gjerne... Når jeg oppdaget Oslo eco-trail som hadde en 45km distanse så meldte jeg meg på. I mai 2015 skulle jeg løpe min første ultra! Men det var lenge til mai og Bislett indoor challenge fristet med runder i februar!! Jeg elsker runder!! 92 runder = 50km. Jeg kunne jo ikke annet enn å melde meg på og på litt over 6t løp jeg 50km inne på Bislett min første ultra!! Hvem hadde trodd det for et par år siden?? Ikke jeg ihvertfall!!
Så kommer tankene for selve dagen snikende og vi har snakket om hva vi skal gjøre da.. Vi så på et par maraton som gikk ute i verden i november og valget falt på Athen maraton der jeg kunne løpe med kjæresten. Det hadde vært no' det... Men på den andre siden så har jeg jo løpt maraton... Jeg ville jo gjøre noe stort! Jeg ville noe mer... Jeg var inne og så på Bislett 24t som jeg tidligere har fabulert om sammen med ei venninne, men å holde seg våken i 24t klarer jeg jo ikke!! Og hadde jeg tatt meg en lur underveis så hadde jeg nok, med mitt gode sovehjerte, sovet til sluttsignalet gikk...
Igår så jeg at noen hadde meldt seg på 24t løpet! Jeg kjente at jeg hadde så lyst, men er realistisk også! 40 år - trent i et par år - soveguri... nei, samme hvor mye man vil så er ikke det noe for meg nå... Jeg klikket på linken til påmelding sånn for gøy og der åpenbarte det seg noe fantastisk!!
Det var ikke bare 24 timers løp, det var også 6t, 12t og 48 timers løp!! Bislett International Indoor Endurance Festival!! Det kriblet i hele kroppen!! Det var en plass igjen på 24t, men det blir ikke i år. 48 timer er jo bare helt utelukka!! 6t har jeg jo løpt på Bislett før (50km på litt over 6t) så da sto det igjen 12t!! Akkurat passe til at jeg skulle klare å holde meg våken, akkurat passe til å slå distansepers'n min på 50km uten å måtte melde meg på et 80km løp som jeg kanskje ikke klarer å fullføre... Dessuten var det første lørdagen etter 40-års dagen min så dette måtte bli den ultimate feiringen av en merkedag!! Dette var perfekt!!! Men så fikk jeg øye på noe som slo knock-out på meg med en gang.. Slo meg vekk fra drømmeverden.. Det var en hake der... og den var ikke så rent liten heller... Løpet gikk fra lørdag kl. 22.00 til 10.00 søndag morgen... Filler'n - da passer det ikke for soveguri likevel da... *sukk* Alle flammer i meg sloknet.. bortsett fra en.. Den lille flammen i hjerte...
Jeg ville jo løpe, jeg ville løpe runder, jeg ville feire dagen min med en løpefest - jeg ville det så mye mer så at det at det gikk om natta skulle ikke stoppe meg ihvertfall!! Flammene blusset opp igjen!! Jeg ville jo ha en utfordring, komme meg ut av komfort sonen og bryte mine egne grenser... Jeg valgte der og da og bestemme meg for at jeg KAN!! Jeg kan øve meg, jeg kan snu døgnet, jeg kan jobbe for å klare det!! Jeg kan det jeg vil jeg - fordi jeg gjør det fra hjerte mitt og ikke basert på hva andre gjør, tenker og tror. Dette målet kribler i kroppen, spiller på følelsene og kjennes langt inni hjerterota!!
Atter en gang skal jeg få lov til å løpe på Bislett - denne gangen blir det dobbelt så lenge!! 6 timer den ene veien og 6 timer den andre veien!! Runde etter runde etter runde... Masse løpeglede og sikkert en nedtur eller to sånn underveis, men det hører med!! Jeg gleder meg til å se andre mestre, heie på de, mestre selv og bli heiet på! Jeg gleder meg skikkelig til en hei-dundrende-løpe-bursdagsfest som skal vare hele natta til ende, forbi soloppgang og langt uti morgentimene!! Jeg gleder meg til 40-års krisa!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar