Så gikk årene og jeg har ikke løpt en halvmaraton utenom i Ironman 70.3 siden jeg løp Drammen halvmaraton 8. september 2013 med pers på 2.02. Det var ei venninne som foreslo at vi skulle løpe kystleden og jeg tenkte at jeg skulle løpe sammen med henne, men når hun sa at jeg bare kunne løpe for meg selv så gjorde jeg det.
Det var strålende sol, varmt og løpet startet kl. 13. Jeg syntes det var litt rart og skulle løpe et så kort løp. Det krevde en innsats, jeg måtte få litt fart på gamla, men var redd for at det ikke var så mye fart og hente da jeg liker å lunte avgårde langt innafor komfortsonen min. Jeg traff på et par fra Holmestrand ultraløperklubb og slo av en prat med de. Vi slo følge fra start, men det tok ikke lang tid før jeg slapp. Jeg hadde stilt meg opp på 1.55t i startfeltet og visste at om jeg skulle perse måtte jeg se 10,7kmt som snitt tid på klokka men det kom ikke til å skje i dag... Jeg hadde ingen planer for løpet og tenkte i utgangspunktet at det ble en fin treningstur.
Det gikk fort i starten og snittet lå på 11,1kmt så etter et par km bestemte jeg meg! Jeg tok tipset til ei som også bruker og heie mye på andre og skulle løpe et stille løp i min boble. (Nina Tveten) Det ble en stille tommel opp til vakter og full fokus fremover. Jeg tok også med meg ei som inspirerte meg sånn i Hof og som pushet meg fremover. Jeg ble også så imponert over halvmaratontiden hennes. (Mari Kråkemo).
Løypa går på sti, grus, skogsbunn og steiner. Det er bare en liten del som er asfalt. Jeg løp fremover og fremover, og ikke bare lande på foten og være passiv. Etter ca 7km fikk jeg meg en nedtur og tenkte "feil" tanker, men de fikk jeg fort på rett kjøl da jeg har øvd på dette med å ommøblere hodet når det er tungt. Så gikk det lettere igjen og jeg løp rett bak noen som egentlig løp litt for fort for meg. Jeg tenkte at det var bra! Når vi kom ut på asfalten i Åsgårdstrand gikk det unna og Mari, som satt på skuldra mi, sa: "nå løper vi" så da var det ikke sjans til å slakke av - måtte bare fortsette å holde trøkket oppe!
Jeg overhørte noen som løp forbi som sa: vi må løpe fort her på asfalten for når vi kommer til skauen så har vi ikke sjans til å holde sånn fart. Den tanken tok jeg med meg! Rett før skauen er en bakke og der sitter det alltid noen og spiller. I år sto det en plakat i starten av bakken hvor det sto Jævel-bakken!! Her hadde jeg bestemt meg for å gå. Det som skjedde nå var at jeg løp som om det var mål!! Jeg holdt tempo oppe og gjorde en real innsats langs asfalten mot den bakken!!. Jeg hang meg på de foran som løp akkurat litt for fort.
Når jeg kom til bakken gikk jeg opp og da hadde jeg ca 9km igjen (tror jeg) og da re-startet jeg hodet og begynte på neste løp! Jeg skulle løpe under ei mil og det skulle gå fort!! Når jeg hadde løpt litt og kjente jeg slakket av stakk Mari innom og sa: vi løper på her! og da var det bare å gi gass igjen! Jeg hang meg på et par som også løp litt utenfor komfortsonen min og fant rytmen. Det gikk fort og klokka viste nå 10,8kmt i snitt. Det kunne gå det her, men da måtte jeg jobbe! Pusten var jevn og jeg koste meg et øyeblikk. Så ramlet hun så lang hun var rett foran meg og heldigvis løp jeg ikke på henne! Men da var jeg på egenhånd igjen, tok igjen ei til og løp bak henne opp en bakke før jeg løp forbi. Så nestemann der fremme og løp til de..
Når vi hadde løpt gjennom Karlsvika kom vi på asfalt og her tok jeg igjen enda flere. Digg med asfalt og folk som sto med hageslagen over veien. Fortsatte fremover og når jeg hadde 3km så jeg på klokken at den viste 10,7kmt i snitt. Nå måtte jeg bare kjøre på!! Beina begynte å bli stive, men Mari mente vi bare måtte fortsette når jeg et øyeblikk tenkte tanken på at jeg skulle gå litt og blåse i hele persen. Så løp jeg forbi en klynge som stoppet på drikkestasjonen (jeg løp med drikkebelte med hjemmemekka superbrygg) Jeg fortsatte inn på stranda og rett frem før ei tok meg igjen og guidet meg rett vei da jeg var i ferd med å løpe feil. Jeg takket og fleipet litt, det skulle jeg jo ikke gjort for jeg skulle jo løpe et stille løp i dag.. Nå var det bare noen hundre meter igjen og hun løp forbi og jeg heiet på henne! Jeg skulle jo bare fortsatt i stillhet og gjort et ihuga forsøk men beina var så stive at jeg ikke hadde sjans likevel, og det er litt gøy å kunne heie på andre som er gode da...
Jeg kom i mål og så den store klokka viste 1.58.noe og var glad, men syntes det var rart at jeg ikke hadde løpt fortere da snitt tiden var høyere enn når jeg perset på halvmaraton-delen i Ironman Haugesund i fjor... Jeg traff på HULK-gutta igjen, slo av en prat og tok noen bilder. Så satte jeg meg i gresset og hadde et moment for meg selv før jeg ruslet ut i vannet og fikk kjølt meg ned litt.
 |
| Restitusjon!! |
Jeg ventet på mannen som var løypesoper og venninnen som brukte litt lenger tid. Når hun kom inn fikk jeg forklart at den tiden på tavla ikke var min tid... Jeg startet jo litt senere enn klokka da jeg sto lenger bak i feltet og tiden begynte å løpe når jeg gikk over start... Jeg gikk inn og sjekket tiden min og der sto det 1.57.43!!! YES hele 16 sekunder bedre enn en ganske så flat asfaltløype i Haugesund og hele 4.32min bedre enn min tidligere pers på en isolert halvmaraton - og det i ei tøff løype!!!!
 |
| Fine medaljer fikk vi også! (Anja) |
 |
| 3xHULK - Martin og Halvor |
Nerdefakta for spesielt interesserte:
Det var 1/3 premiering og jeg følte at jeg fikk den "sure 4.plassen" da de 8 første i klassen min fikk premie og jeg kom på plass nr. 9! Men det gikk ganske så fort over for jeg hadde gjort en skikkelig god jobb, perset med ca 25 min - tjuefem minutter!! fra forrige gang jeg løp dette løpet og kom faktisk topp 10 i klassen min som hadde 34 damer med og på plass 30 av 119 damer!! #stolt
Tid: 1.57.43
Tidligere pers på halvmaraton: 02.02.15
(Pers på halvmaraton i en triathlon 1.57.59)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar