Ironman 70.3 Haugesund 2015 og Norgesmesterskap i langdistanse triathlon 2015

Alle gode ting er 3 sies det og dette var min 3. gang på Ironman 70.3 i Haugesund. I fjor hadde jeg ikke en god opplevelse på svømmingen så i år skulle jeg vinne over vannet!! Sykkelformen visste jeg var skikkelig dårlig da jeg bare hadde hatt 3 turer på raceren ute i år så realistisk mål der tenkte jeg var ca 3.30t. Løpe har jeg gjort mye av og det er jo det beste med hele triatlon så der kunne jeg kjøre på!!

Vi kom til Haugesund på tirsdagskvelden og på onsdag dro vi opp for å teste vannet. Jeg klarte ikke helt å blåse ut under vann, var stressa og likte det ikke.. Når jeg hadde svømt litt så gikk jeg opp mens mannen tok en runde til. Når jeg kommer opp på land blir jeg involvert i en hendelse som ikke er helt optimal for vannskrekken min med en forsvunnet svømmer, panikk og gråt - heldigvis ender dette godt! På fredagen drar Edgar og meg opp for å svømme og han svømmer sammen med meg nesten bort til siste bøye og tilbake og det går veldig greit bortsett fra at jeg måtte ha et par pauser på ryggen for å hvile! Sånn blir det når man kan telle antall openwater økter på en hånd. Etter denne svømmeøkta var jeg klar for å ta tilbake vannet på søndag!!

På lørdagskvelden visualiserer jeg hva jeg skal gjøre på søndag. Jeg skal legge meg langt frem i feltet på svømmingen og være med i basketaket, men jeg skal kose meg og føle trygghet! Jeg skal kose meg på syklingen for uten sykkelben så er det ikke stort mer jeg kan gjøre også skal jeg løpe som en vind med tull og tøys ned den røde løperen og smile i mål.

Søndags morgen gomler jeg i meg en god frokost og vi tar bussen 6.30 opp til skiftesonen. Der får vi pumpet opp hjul, ruslet litt rundt, vært på do - som i år er rosa!! Vi så de doene på Bogstad under et arrangement der, la de ut på face og sa at vi ønsket oss sånne og det fikk vi! Men vi jentene fikk jo ikke bare rosa doer, men egen skiftesone og et eget løp da vi startet til slutt av alle. Det var veldig bra og krysser fingre for at det samme skjer til neste år!!

Våtdrakten var på og jeg stilte meg på 2. rekke foran til høyre! Nå skal det plaskes!! Starten gikk og alt var helt rolig selv om det plasket og sparket rundt meg! Det var en merkelig følelse av trygghet i vannet! Jeg svømte rolig og koste meg! Jeg så noen som hang på brett bortover, men ingen som fikk panikk eller som svømte i retur fordi det var for tøft. Det var en skikkelig god opplevelse! Faktisk så god at når jeg kom opp til første vendingsbøye så smilte jeg!! Jeg fant roen og svømte litt bryst, litt crawl og litt bryst igjen. Jeg tenkte ikke på at jeg vendte og svømte utover i vannet igjen. Det var deilig å svømme!! På vei innover igjen forsøkte jeg til og med å ta igjen noen og klarte å svømme forbi to stykker som jeg så! Jeg kom meg opp av vannet, løp inn i skiftesonen, fant posen og tømte ut alt på bakken i teltet. Jeg var så glad så jeg rotet litt, tok på hjelmen før skjorta og sånt, men det er bare detaljer... Så løp jeg bort til sykkelen og opp bakken. Dette var planlagt da jeg ikke får beina inn i de pedalene på første forsøk noen gang! Guttungen hadde stått langs sykkelstien i oppoverbakken og overhørt noen som sa: "skal hun løpe 9 mil eller?" He he, neida, jeg løp bare helt opp og kom meg på sykkelen der. Faktisk så var det deilig å løpe litt selv med sykkelskoa på:)

Vinker til guttungen og smiler som ei sol!!

Når jeg kom ut på veien så suste jeg avgårde og jeg smilte. Jeg syklet faktisk på gleden jeg hadde etter svømmingen så det gikk ganske så fort til å være meg. Jeg visste at jeg måtte kline til i nedoverbakkene i år for å komme meg gjennom syklingen da jeg ikke hadde noe å gå på i oppoverbakkene så jeg la meg langt ned i bukken og et sted så trillet jeg inn ei som tråkket som bare det og måtte sykle forbi!

Smiler som ei sol - hvor var den motvinden og duskregnet??

Etter ca 6 mil begynte jeg å kjede meg litt.. Smilte fortsatt og syklet videre... Det var mange som heiet og jeg smilte til de og var glad for den supporten som de gir!! Farten gikk etterhvert ned og gjennom byen hadde det sett ut som jeg var på søndagstur sa guttungen. Selv om jeg kjedet meg litt gikk de siste to milene fort i år (ikke tidsmessig da) og jeg var utrolig glad for at jeg endelig skulle ut å løpe.

Vinker og smiler!!

Jeg gikk av sykkelen og de beina som hilste meg velkommen da var pil råtne!! Det er de værste overgangsbeina jeg noen sinne har opplevd! Jeg kom meg bort til stativet og kom meg på do. Det holdt akkurat det, flaks det ikke var opptatt! Akkurat som i fjor hadde jeg syklet 9 mil skikkelig tissatrengt! Så bar det avsted for å finne posen og skifte sko. Jeg synes jeg var rask i år og fornøyd med det. Smilet var på plass og jeg løp avsted.

Jeg begynte å løpe på og beina hang ikke med, men jeg tok igjen og løp forbi et par stykker. Når jeg kom ned mot første drikkestasjon så lugget det sånn i lårene at jeg var redd jeg skulle få krampe eller at beina bare skulle slutte å virke rett og slett!! Jeg gikk gjennom første drikkestasjon, tok en slurk vann, tømte resten over hodet, tok tak i lårene og ristet litt på de. Nå skulle jeg jo løpe som en vind, men med disse råtne stokkene som jeg fikk utdelt etter syklingen så kunne pers på halvmaraton bare glemmes. Jeg endret fokus på å kose meg hele veien og det var jeg jo så godt igang med likevel så det var greit.

Hei, Kari!

Jeg holdt et jevnt tempo, heiet på kjente og de i Tønsberg triatlonklubbdrakt, smilte som ei sol og fortsatte og ta igjen løpere. Jeg traff på en kar som fikk verdens beste klem også! Når jeg kom til drikkestasjonene og i bakkene før og etter brygga så gikk jeg. Jeg skulle jo ikke perse, bare kose meg og jeg var fulladet av overskudd i kroppen da jeg hverken hadde hatt ben til å sykle hardt med eller pushe pers på løpingen med. Etter en god stund kikket jeg på klokka. I fjor måtte jeg ha 10,6kmt i snitt for å løpe under 2t og perse og da løp jeg så fort jeg orket for å holde den snittfarten. Nå viste klokka 10,3kmt i snitt og jeg måtte se to ganger!! Det gikk jo unna som bare det og jeg jobbet ikke - jeg bare smilte!! 21km forsvant som dugg for solen og før jeg kom ned på brygga igjen så var det å fikse på skjorta og henge bremmen bakpå ryggen. Den røde løperen nærmet seg også hørte jeg: Viiiiiiiiiiiiiiildeeeeeeeeeeeeeee!! Jeg så Kari i publikum så jeg vinket og smilte tilbake!!

Storkoser meg på den røde løperen!

Flyr i mot mål...

Jeg tok hendene i været og hoppet over målstreken og jublet: juhuuuu! Jeg var så utrolig glad!! I am an (halv) Ironman!!!!

Så fikk jeg medaljen og en flaske vann før jeg fant den hvite posen min og gikk rett ut av teltet der de andre satt i sola og koste seg med øl og mat. De andre årene har jeg summet meg litt i teltet, grått litt og hatt en stund for meg selv før jeg har gått videre ut til de andre. Det trengte jeg ikke i år! Jeg hadde så utrolig vondt i kjaken/kinnene av å smile!! Jeg hadde smilt så mye hele veien!! Det var den beste ironman jeg hadde gjort noen gang sånn følelsesmessig! Jeg hadde til og med smilt mer enn første gang jeg var med!!

Jeg hadde vunnet over vannet og perset på svømmingen! Perset i begge skiftesoner og løpt over all forventning med de værste bena jeg noen gang har fått utlevert til et løp!! I tillegg var jeg full av overskudd og tror jeg kunne løpt en runde til bare av gleden jeg hadde inni meg!! Alt var perfekt!! Jeg hørte noen snakket om motvind på sykkel og for varmt i sola.. Det merket jeg ikke noe til på syklingen og sola bare smilte til oss på indre kai!!

Edgar fullførte sin første IM 70.3 på rett under 6t som var målet! Gratulerer!!

Smiler om kapp med sola etter målgang!!

Når jeg kom i mål tenkte jeg bare: EN GANG TIL!!!! Så da er det bare å glede seg til Ironman 70.3 Haugsund 2016!

Tusen takk til alle dere som gjør det mulig for oss å være med på Ironman 70.3 i Haugesund - dere er best!!

Nerdefakta for spesielt interesserte:

NM langdistanse
9. plass av 12 i min klasse. 25 plass av 32 damer totalt

Ironman 70.3 2015 (2014, 2013)
Svømming: 42:18 (43:35, 46:10) - pers!
T1: 05:26 (12:12, 08:47) - pers!
Sykkel: 3:32:10 (03:15:33, 03:44:53) Denne visste jeg ble dårlig i år!
T2: 05:19 (09:10, 08:54) - pers!
Løp: 2:01:29 (01:57:59, 02:08:43) Nest beste halvmaraton jeg har løpt noen gang!! ..og med de råtne sykkelbeina, stoppe for å gi klemmer, gå på drikkestasjoner og i bakkene så er jeg utrolig fornøyd med tiden her!!

Totalt: 06:26:42 (06:18:29, 06:57:27)