Viking Challenge Rjukan 2014

For en stund siden ble jeg spurt om jeg ville være med på Viking Challenge og jeg takket nei da det var to uker før Ironman 70.3 i Haugesund. Jeg ville da være inne i de siste 3 ukene i treningsprogrammet og dette passet ikke inn. Dette treningsprogrammet har gått et visst sted da jeg har gjort om på mine prioriteringer her i livet denne våren..

Jeg hadde egentlig glemt dette løpet før jeg oppdaget en status på facebook på torsdag som spurte om noen ville løpe for Right to play. Jeg hadde så innmari lyst til å være med men logistikken sviktet og det var litt kort varsel for å ordne alt på... På fredag ettermiddag fikk jeg en telefon fra ei venninne som skulle være med og lurte på om jeg også ville bli med. Hun skulle kjøre lørdag morgen så da var logistikken i orden, men hva sa kjæresten til at mor dro av sted? Han vet hvor mye trening og natur betyr for meg og hvordan jeg koser meg på en sånn tur så han sa selvfølgelig ja! Så var det bare å høre om det var startnummer igjen... Den avtalte fartsleken på fredag ettermiddag ble omgjort til 6km skravletur i marka og sakene ble pakket i tilfelle alt skulle gå i orden... Da jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått startnummer ble jeg så glad at jeg var redd jeg ikke skulle klare å sovne, men det gikk fint:)

Lørdag morgen 05.00 spratt jeg opp av senga og 05.30 var vi på veien!! Vi skravlet og koste oss i et par timer før vi var fremme på Bygget. Der fikk vi startnummer og spiste noen ekstra brødskiver sånn for sikkerhetsskyld før vi tok bussen ned til Rjukan sentrum kl. 09.00. Logistikken fra arrangøren var upåklagelig!! Stor parkeringsplass ved Bygget (innover mot Gaustablikk) og busser til både lang og kort løype. Det var også buss fra heisen og ned til Bygget etter endt løp. Disse bussene gikk hele tiden så det ble lite venting:)


To glade fruer venter på bussen!

På torvet var det god stemning før løpet og jeg bare gledet meg til å starte. Det ble en liten tur på kafe og litt tøying så var vi klare!!

Vi fikk en prat med sprekeste Jimmy før han forsvant opp til toppen på 1.47t - utrolig bra innsats!!

Vi startet 10.30 fra torvet og løp et par hundre meter på asfalt. Her tok jeg det helt med ro for å ikke gå på en smell før oppoverbakkene begynte, det var nok ikke nødvendig da pust og puls kom etter de første stegene i bakken likevel. Nytter ikke jobbe progressivt her:)


Her måtte vi opp en trapp og over jernbanen før bakken begynte - rett opp med en gang!!

Denne løypa går ikke slakt oppover nei... Her var det rett på!! Det ble nevnt 30-40% stigning enkelte steder og et snitt på 17%. Den første kneika var på ca 3,5km med 600 høydemeter. For ei dame fra Østlandet var dette en utfordring for nervene enkelte steder... Det var jo bare en bratt skråning med en bitteliten sti helt ytterst. Øynene ble festet på skoene foran - noe som førte til en snarvei i en sving og en skikkelig omvei i en sving så det gikk nok opp i opp.. Vel oppe ventet drikkestasjon før stien svingte seg innover i terrenget.
Det var godt å komme opp og kunne løpe litt, men for ei som ikke kan karaktiseres som fjellgeit var terrenget sånn at man måtte gå litt innimellom. Det var stein, myr, søle og bekker rett over stien. Jeg benyttet sjansen til å få i meg næring så jeg ikke skulle gå tom i siste bakken! Det var nok det lureste jeg gjorde i løpet av hele turen!! Vi løp langs et vann og jeg måtte bare ta et par bilder i farta - det var ikke mye jeg rakk å se meg rundt da øynene var klistret på stien for ikke å snuble, men noe fikk jeg sett:)



Her gikk det fint å løpe
og løypa var godt merket

Etter hvert ble stien til mer stein - vi måtte over flere partier med ur og her skulle jeg hatt litt mer kontroll på balanse og koordinasjon av armer og bein.. Noen steder klatret jeg fremover på alle fire.. He he, det er faktisk første løpet hvor jeg har krabbet underveis;) Terrenget ble brattere og jeg kjente det begynte å lugge i leggen.. Krampe? Shit - det har jeg aldri hatt før, men det var nære på sist jeg løp stjernen halvmaraton fra kraftstasjonen og opp til Gaustatoppen. Jeg smådrakk sportsdrikk hele veien og justerte skrittlengden for å unngå at krampa satte seg. "Flaks" for meg så var det flere trær som hang over stien - her snakker vi knebøy midt i en intervall med krampetendenser.. Vondt!!





Her var det litt verre å løpe

Stien gikk over til bare stein med løs grus og sand. Nervene ble igjen frynsete da det var ganske så bratt ned denne skråningen, pulsen var høy, leggene lugget og navigeringen var elendig! Jeg gikk feil et par ganger og et sted måtte jeg ned igjen - vondt!! Her var det flere som hadde gått feil da de røde T'ene gikk oppover på ene siden og over en snøskavl, men på grunn av sikkerheten hadde de lagt løypa i underkant av snøskavelen og det fikk jeg med meg for sent... Jeg krabbet meg bortover på alle fire igjen, over steinene og tilbake til de røde T'ene. Nede i ura hørte jeg en mann som ropte - og jeg tror ikke det ordet passer seg på trykk...


Vi løp ikke akkurat opp her, men sånn var underlaget flere steder. Sånn var det også når det flatet ut før siste biten mot toppen.

Nå gikk det sakte oppover, men det gikk fremover hele veien!! Hadde det ikke vært for at jeg digger oppoverbakker, fysiske anstrengelser og fjelltopper så hadde jeg nok ikke fortsatt så målrettet fremover!! Jeg hadde sett på kartet, (det hadde jeg jo ikke behøvd med min stedsans vet jeg jo ikke hvor jeg er likevel...) men ikke gått den veien før så jeg visste egentlig ikke hvor jeg var denne gangen heller... Jeg kunne ikke se toppen, men jeg begynte å høre speakeren fra målområdet... Plutselig slo det meg - jeg er nok i ura bak plattingen på toppen!! ...men jeg var jo ikke det:)

 

 

 

 

 

Da jeg kom opp på flata var det tett med T'er og navigeringen gikk fint. Jeg så toppen og visste det tok ca 30 min å gå opp siste bakken. Jeg hadde et mål på å komme inn under 3t, men underveis trodde jeg ikke det var mulig på grunn av terrenget... Nå hadde jeg ca 30 minutter igjen før det hadde gått 3t så det var bare å kjøre på videre!! Dette skulle jeg jaggu klare!!

Terrenget tilsa at jeg ikke kunne løpe uten å snuble så jeg gikk så fort jeg kunne. Hoppet fra sten til sten og tok igjen et par mannfolk som hadde løpt forbi meg på flata nede i dalen. Jeg snakket med de i ettertid og de sa at jeg bare hadde duret forbi.. Jeg gikk på det jeg kunne og nådde toppen på 2.50.21!!! Jeg var så glad!! Det var en fantastisk tur som jeg må ta igjen snart med kaffe i sekken så jeg får sett meg litt rundt underveis! På toppen ventet verdens beste premie - utsikten!!!

Etter fotografering og intervju så ventet finisher skjorte (...og flaks for meg så er det jo finisher-skjorte-dagen på jobb på mandag), kjøttsuppe og cola. Da jeg satte meg ned innså jeg hvor tom jeg var og helte innpå en flaske til med nutri-næring mens jeg ventet på at suppa skulle bli kald nok til å spises. Jeg var go'tom i kroppen og utrolig fornøyd!!


Strålende fornøyd etter å ha kommet i mål ved turisthytta på toppen av
Gaustatoppen 1850 moh (vi gikk ikke bort til selve toppen som ligger 1883 moh)

Jeg ventet på Unni som kom inn på 4.04t og også hadde hatt et flott løp! Jeg traff også på ei dame som hadde med guttungen på 5 år på denne lange løypa. Der han ikke gikk selv hadde mor han på ryggen. Etter en hyggelig prat viste det seg at hun hadde 7 norseman i sekken fra før #imponert og når jeg kom hjem oppdaget jeg at jeg fulgte henne på instagram gitt:)

Når vi skulle ta heisen ned traff vi på en kar som kunne peke på hvor jeg hadde kommet opp før det flatet ut... Ser du den lange snøflekken på høyre side? Der omkring kom vi opp. Det var en skikkelig heftig stigning fra dalen og rett opp!!

De som hadde vært med på lang løype fikk gratis skyss med heisen ned og de som hadde gått den korte familieløypa kunne ta heisen ned ved ledig kapasitet til redusert pris. Da vi skulle ta heisen ned så var jo gule startnummer prioritert så vi dura forbi køen og stilte oss foran, men det hadde ikke billettmannen fått med seg så vi måtte pent stille oss bakerst i køen og vente to vogner før vi kom oss ned, men pytt pytt!! Dette var jo bare en bagatell i forhold til hvordan arrangementet var i sin helhet!!



Heisen inne i fjellet

Det å ta heisen ned var nok en skummel utfordring, men med en 5-åring som underholdt hele vogna gikk det mye lettere:) Vel nede tok det bare et par minutter før bussen hentet oss og fraktet oss tilbake til Bygget. Der ble det en dobbel posjon med deilig hjemmelaget lapskaus og salat - og jaggu ble det et glass rødvin også:) Krampefesten ble nok ikke som afterski der i påskesola, men vi koste oss i hvert fall en stund før vi kjørte hjem:)




Utsikt fra Bygget

Dette motbakkeløpet anbefales på det sterkeste for de som liker kombinasjonen med oppoverbakker og vakker natur. Logistikken rundt arrangementet var super og maten på Bygget var både rimelig og god. Funksjonærene ute i løypa heiet og var blide! Utrolig hyggelig å treffe på de underveis!! Alt i alt et fantastisk arrangement!

Takk til arrangør, takk til Jimmy og right to play for startnummeret og takk til Unni for turen!

To fornøyde fruer vente nesen hjemover, glade og fornøyde og gleder oss allerede til neste års arrangement!!!